Etter å ha loppet norske småbarnsforeldre i 20 år, synes jeg det er på tide at kapteinen over alle kapteiner gjør noe med kvaliteten på lekene som selges i kjølvannet av den vanvittige sjørøversuksessen.

Det hadde jo vært gøy om for eksempel sabeltannpistolen varte litt lenger enn fram til barne-tv den dagen den er kjøpt? Ikke minst kunne det spart de små for mange tårer og skuffelser.

Her i huset har guttungen på tre og et halvt hatt Sabeltanndilla siden han greide å si ”Abelsann”. Det er ikke fritt for at kongen på havet har gitt både guttungen og oss foreldre mye moro og fine stunder over spennende bøker, filmer og fengene musikk. Men så er det alt det andre da. Hver eneste jul og bursdag er ønskelisten toppet med alt som heter noe med Sabeltann. Og det er i sannhet ganske mye. Jeg nevner i fleng: Sabeltannfrakk (som ikke tåler vask), Sabeltannkikkert, Sabeltannkompass, kniv, sabel, øyelapp, bukser, krok, ring, kalender, genser, ørering, skjerf, smykke osv osv. I bestrebelsene på å gjøre piratspiren lykkelig, har vi ved anledning gått til innkjøp av opp til flere av disse remediene som i utgangspunktet er stilige og fristende, selv for mor.

Med unntak av sabelen, er det dessverre kun hiv o'hoi-sangen som har overlevd uten varig mèn. Til gjengjeld er den nærmest gravert inn i hjernebarken til oss voksne, slik at vi enten vi vil eller ikke kommer til å ha den med oss de neste hundre år. Alt det andre derimot, som har kostet oss både gull, diamanter og edelstener, har ikke tålt så mye som ett eneste lite stakkarslig liksom-sjøslag, før det har falt fra hverandre og havnet i søpla til belastning for både miljøet og lommeboka, når vi har gitt etter for å kjøpe nytt.

Er det flere enn meg som er lei av svindyre sabeltannhatter som ser ut som ribba høner etter ei ukes bruk? Her i huset fyker det sorte edderkoppliknende fjærdotter langs gulvene i dagesvis hver gang hatten har vært fremme. Og Sabeltannskuta som er enhver tre-årings våte drøm, kunne like gjerne vært merket med ”ikke rør” eller ”bare til pynt”. Grevinnen er ikke stort bedre enn Den Sorte Dame. Makan til skrøpelig fyrstikk-byggverk skal man lete lenge etter. Pistolen tålte heller ikke mange skudd, før den gikk i tre deler, og både Pelle og Pysa brakk tvers av i mageregionen første gang de deiste i bakken. Snakk om pingler! Stakkars nydelige Sunniva mistet flettene sine og Pinky har vært armløs siden dag en.

Egentlig er det merkelig at ikke norske sjørøverforeldre har begått mytteri for lenge siden og snurpet igjen lommeboka i protest. At vi ikke har sagt at nok er nok, og at det er på tide at både Sabeltann og de andre bandittene trues med både planken og potetskrelling i byssa dersom de ikke greier å hoste opp mer solide skatter enn det de har gjort til nå.

Sabeltann er tross alt et varemerke og en figur som er ment å appellere til småfolk midt i verste herje-alder. Prøv å si til en tre-åring eller en fire-åring som nettopp har sett sjørøverne slåss i en av filmene, eller som har dresset seg opp til å møte selveste kongen på de sju hav i Dyreparken, at ”her har du en lekepistol, men den tåler egentlig ikke at du leker med den.

Og kjære Kaptein Sabeltann, prøv å se for deg skuffelsen når Sabeltannskuta går i biter etter bare et par dagers engasjert lek. Og det påfølgende scenario med foreldre som kryper rundt på gulvet med lupe, livredd for at lillesøster på åtte måneder skal finne de avrevne delene først og putte dem i munnen.

Utfordringen er herved sendt: skaff oss vaskeekte produkter som tåler litt sjørøversprøyt. Med et selskap som ifølge DN har omsatt for 18, 9 millioner kroner de siste tre årene og som har et samlet resultat før skatt på 8,9 millioner kroner, burde sjefspiraten ha råd til å gå for kvalitet hele veien fra show til spin-off produkter. Får vi det, skal jeg med glede være med på å støtte opp om Sørlandets mest kjente figur som trolig vil trigge både fantasien og kjøpelysten langt inn i de neste hundre år.