Minst 155 millioner skoleelever er overvektige på verdensbasis. Bare i Europa er det 14 millioner overvektige barn. Forekomsten øker fremdeles, og overvekt er i ferd med å bli en epidemi.

Over halvparten av norske 40-45-åringer er overvektige. Av norske 3.-klassinger er 18 % av jentene og 16 % av guttene overvektige. Norske barn er omtrent like overvektige som andre barn i Norden og til dels Nord-Europa, mens Sør-Europa og England skiller seg klart ut med høyere forekomst av overvekt hos barn og unge.

Overvekt er knyttet til medisinske og psykososiale problemer som diabetes type II, hjerte— og karsykdommer, noen krefttyper, depresjon, mobbing og dårligere prestasjoner på skolen. Overvekt forekommer oftere blant grupper med lav enn med høy sosial status. Forebygging av overvekt på et tidlig stadium er derfor viktig.

Ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved UiA er vi med på et større EU-prosjekt (forkortet «ENERGY», se www.projectenergy.eu), sammen med partnere fra 10 andre land. Det overordnede målet med dette forskningsprosjektet er å utvikle effektive tiltak som skal endre 10-12-åringers spise- og aktivitetsvaner, og dermed potensielt forebygge fremtidig overvekt. Det vil være et spesielt fokus på familiens og skolens rolle. For å kunne utarbeide tiltak, skal vi først finne ut hvilke kost- og aktivitetsatferder som er de viktigste for å fremme sunn vektutvikling. Dernest skal vi vurdere hvilke personlige og miljømessige faktorer som fører til ulike atferder.

Overvekt skyldes ubalanse mellom matinntak og fysisk aktivitet over tid, men hvilke spesifikke atferder som er av størst betydning, er foreløpig ikke klart. Vi nevner noen kandidater her:

Brusdrikking er en innlysende kandidat. Brus inneholder mye sukker som går rett i blodet. Juice, selv om den er 100 % og friskt presset, inneholder like mye energi og sukker som brus. Dermed har juice samme potensial som brus til å gjøre oss overvektige. Noen land har faktisk i sine kostanbefalinger valgt å anbefale maks ett glass juice om dagen. Juice er likevel sunnere enn brus, da juice også inneholder vitaminer. Det beste er imidlertid å drikke vann som tørstedrikk!

Flere studier viser at de som spiser frokost er mindre overvektige enn de som hopper over frokosten. Tilsvarende kan en også tenke seg at det å hoppe over de andre måltidene (lunsj, middag og kveldsmat) kan ha samme effekt som å hoppe over frokosten. Det å spise regelmessige måltider forhindrer antakelig inntak av mer usunne matvarer mellom måltidene.

Daglig fysisk aktivitet, som å gå til og fra jobb eller gå i trapper mellom etasjer, har det blitt mindre av. Nå kjører vi mye bil, også på korte turer hvor vi gjerne kunne ha gått eller syklet. Dette er verken bra for miljøet eller helsa.

Ny forskning fra instituttet vårt, bl.a. basert på data fra prosjektet «Ung i balanse», viser at skolebarn som sykler til skolen er mindre overvektige enn de som ikke sykler til skolen. Vi ser økende grad av inaktivitet blant barn og unge. Norske gutter i 10. klasse sitter ca. 30 timer i uka i gjennomsnitt foran pc-en på fritiden. Jenter i 10. klasse bruker omtrent 20 timer i uka. Ungdommers databruk på fritiden har de siste 4 årene eksplodert.

Personlige matvalg og fysisk aktivitetsnivå er relatert til sjansen for å bli overvektig. Men den kraftige økningen i overvekt vi nå ser, må tilskrives samfunnsutviklingen. Det er altfor enkelt å ta usunne valg. Usunne matvarer er billige og de er tilgjengelige døgnet rundt. En trenger heller ikke være i særlig fysisk aktivitet for å fungere i dagens samfunn. Det er derfor viktig at overvekt ikke bare betraktes som et individuelt ansvar. Det er samfunnets ansvar å legge til rette for at vi ikke får et overvektsfremmende samfunn og nærmiljø.

Kristiansand har satt seg som mål å være kjent som en folkehelseby. Det mangler ikke på gode dokumenter og fremtidsrettede tanker. Det skal kommunen ha skryt for. Det er også gjort mye positivt, bl.a. satsing på sykling til skole og jobb, flotte turløyper og stavganggrupper. Men det som virkelig var bra, og som ble lagt merke til, var innføringen av én time ekstra kroppsøving hver dag for alle ungdomsskoleelever og gratis skolefrukt på barneskolen. Budsjettet til ekstra fysisk aktivitet i skolen i Kristiansand ble i 2009 dessverre mer enn halvert, og den kommunalt finansierte frukten til barneskolene ble kuttet. For 2010 ser det ut til at budsjettet til ekstra fysisk aktivitet i skolen forsvinner helt, og skolefrukt er heller ikke prioritert.

Det vanskelige med forebygging, er at samfunn og politikere ikke ser gevinsten umiddelbart. Når penger skal spares, har forebyggende tiltak lett for å bli ofret. Skolen er en arena hvor en kan treffe alle med tiltakene, også de som trenger det aller mest. Det gjelder barn fra familier med lavere sosial status, de som spiser minst frukt og grønt og de som er minst fysisk aktive. Ved å kutte gratis skolefrukt og den ekstra timen med fysisk aktivitet, er politikerne i Kristiansand kommune mest sannsynlig med på å øke de sosiale forskjellene i kommunen.

Vi synes disse tydelige tilbakeskrittene når det gjelder satsing på folkehelse i Kristiansand, er meget uheldige – og ikke minst, meget skuffende. Er satsingen på folkehelse avlyst?