Hvis John McCain vinner valget i november, vil han med sine 72 år være den eldste som noensinne inntar Det ovale kontor. Da er det et svært relevant spørsmål, både for amerikanerne og resten av verden, hvem som vil ta over hvis presidentens helse skulle svikte. I dette perspektivet er ikke McCains valg av visepresidentkandidat beroligende.
Sarah Palin har riktignok gjort sine saker bra på denne ukens republikanske landsmøte. Hennes tale til utsendingene fra hele USA var full av retoriske poeng, ispedd en avvæpnende ironi og elegant fremført. Hun traff åpenbart hjertene til mange kjernevelgere på den republikanske høyrefløyen, som ikke liker den uavhengige John McCain. Sånn sett er hun godt i gang med å utføre en viktig politisk jobb for presidentkandidaten ved å samle troppene før valget.
Men Sarah Palins erfaringsbakgrunn er ikke tillitvekkende, målt opp mot de store oppgaver hun må være beredt til å påta seg hvis republikanerne vinner i november. I knapt to år har hun vært guvernør i delstaten Alaska, som huser en kvart prosent av USAs innbyggere. Før dette var hun ordfører i en by med rundt 7.000 innbyggere.
Vi har ingen grunn til å tvile på at hun har utført disse oppgavene på en god måte. Men en potensiell president i USA bør ha bakgrunn og kompetanse som gjør vedkommende i stand til å håndtere tunge spørsmål som en økonomi i tilbakegang, den pågående krigen i Irak, atomtrusselen fra Iran og forholdet til et stadig mer selvsikkert Russland. Blant mye annet. De siste åtte årene har til fulle illustrert hvor viktig det er å ha en president som evner å håndtere spørsmål av denne type.
Det er sagt at den viktigste oppgaven til en visepresident i USA er å avlaste presidenten gjennom å være til stede i begravelser. Samtidig er en visepresident bare et hjerteslag fra å overta verdens viktigste jobb. Vi får alle håpe at en visepresident Sarah Palin ikke får som oppgave å være til stede i president John McCains begravelse.