Programmet bestod av en blanding av kjente verker og nyskapende musikk – og ble fremført av byens egne musikerensembler og dyktige kjente og ukjente krefter utenfra.
Kirkefestspillene har ikke stivnet i formen. Den som titter seg over skulderen vil se at kirkefestspillene har utviklet seg kolossalt siden de ble innstiftet i 1971 av domorganist Bjarne Sløgedal. Musikken er mer variert, konsertene flere — og ikke minst er arrangementet blitt langt løsere i snippen. Kirkefestspillene har evnet stadig å søke nye utfordringer samtidig som det satses på kvalitet. Årets kirkefestspill stod på alle måter i den levende musikkens tegn, og nyskapende var det at en del av musikken var basert på utøvernes improvisasjon.
For første gang deltok byens eget elitekor, Kristiansand Solistensemble, sammen med Det Norske Solistkor. Åpningskonserten med de to korene var et høydepunkt under årets festspill. Et annet høydepunkt var lørdagens improvisasjonskonsert, «Grete Pedersen Project». Den var kanskje festspillenes mest eksperimentale programpost, men ble likevel mottatt med publikums store begeistring. Dessuten har konsertene i Vingården vært en ubetinget suksess.
Årets festspill har hatt «kilder» som motto, noe som blant annet henspiller på musikalske røtter. Hva er det egentlige opphavet til musikken vi hører? Dessuten har konsertopplevelsene i seg selv vært «kilder» til publikums glede, undring, fordypelse og ettertanke. Årets festspillpakke inneholdt 27 konserter med om lag 200 musikere i aksjon. Ikke minst legger kirkefestspillene beslag på Kristiansand Symfoniorkester – som bidrar vesentlig.
Publikumsoppslutningen var jevn god på alle konsertene. Den nye administrative lederen, Jon Kleveland, har rett i at årets publikum har vært entusiastisk og begeistret. Det kan han ta som et tegn på at både han og hans kunstneriske råd har bestått med glans.
Det tegner godt for fortsettelsen.