For mer eller mindre regelmessige nedturer til tross: Vi er glade i Start på Sørlandet. Klubben er en viktig del av vår identitet. Vi er stolte av den når det går bra, vi lider med den når det går dårlig, og selv ikke-idrettsinteresserte sørlendinger bare må følge med på hva som skjer på og rundt Sør Arena. Og så må det diskuteres i lunsjen.
Vi skriver bevisst «klubben». I.K. Start, stiftet i 1905, er en klubb, og det er klubben som for tiden gjør det overraskende godt i Tippeligaen. Men i en del år nå har et helkommersielt aksjeselskap, Start Toppfotball AS, stått bak og vært ansvarlig for den stadig voksende, økonomiske aktiviteten som er blitt så uløselig knyttet til gladiatorenes utfoldelse der ute på gressmatta.
Det har ikke gått bra.
I fjor satte Start Toppfotball norgesrekord i underskudd med 86 millioner kroner, rente— og skattekostnader medregnet. Kurven som viser økonomien i den daglige driften isolert sett, har tippet stadig brattere utfor: fra minus 3,7 millioner kroner i 2004 til minus 57 millioner i 2008. Det ligger i kortene at 2009 likeledes vil bli dyrt.
At Sveinung Hovstads tiltredelseserklæring er å «få inntekter og kostnader til å henge sammen,» er følgelig ingen bombe. Han har også en fornuftig, innledende diagnose: «Man har stolt for mye på at rike onkler skulle rydde opp i røde tall. Den tiden tror jeg er forbi.»
Så var det å løse problemet, da. Ingen enkel oppgave. For økonomi og graden av sportslig suksess henger uløselig sammen. Den klubben som går foran og virkelig setter tæring etter næring, havner raskt i sportslig baklekse i forhold til konkurrenter som enten har onklene i behold, eller som fortsetter å drive økonomisk uansvarlig – så lenge det går.
Vi står følgelig overfor et kollektivproblem. En formidabel utfordring for sportsdirektører, administrerende direktører og eiere. Men når vi ser på Sveinung Hovstads bakgrunn, og leser hva andre sier om ham, virker han som en god mann til jobben.