Flertallet i bystyret vedtok onsdag kveld at asylsøkere med avslag skal få tak over hodet og mat, og lot nestekjærligheten veie tyngre enn lovens bokstav. Vi kan ikke se at bystyret hadde noe annet valg.
Vedtaket kan selvsagt tolkes som uttrykk for at bystyret ikke vil følge loven, men dette handler ikke om at Kristiansand ønsker å føre sin egen asylpolitikk på tvers av det statlige myndigheter bestemmer. Det gjelder hvordan vi skal forholde oss til medmennesker i nød. Argumentet om at asylsøkere har seg selv å takke for situasjonen de havner i hvis de ikke reiser hjem frivillig, blir for lettvint i det dilemmaet vi som enkeltmennesker og samfunn stilles overfor.