Begravelsen av Hamas-lederen ble en massiv manifestasjon av sorg og hat, og drapet vil trappe opp den allerede uforsonlige konflikten mellom palestinere og israelere enda noen hakk. Og mens palestinerne sørger og sverger blodig hevn, forsvarer Israel attentatet. Statsminister Ariel Sharon uttaler at Yassin var en massemorder og en av landets verste fiender. Han hevder at Yassin var dypt innblandet i den islamske terrorismen, og at det ikke er mulig å skille mellom militære og politiske ledere innen Hamas. Sharon gratulerte sine styrker med angrepet som tok livet av Yassin, og sier at kampen mot terrorismen kommer til å fortsette. Sharon ble statsminister på løfter om å gi israelske borgere sikkerheten tilbake. Det har han ikke klart. Den beinharde linjen han fører, blant annet ved å bygge en mur tvers gjennom palestinsk område på Vestbredden, er utelukkende egnet til skape mer aggresjon. Ikke uten grunn stilles det spørsmål om Sharon i det hele tatt ønsker en fredsløsning gjennom forhandlinger. Sjeik Ahmed Yassin var lam i armer og ben etter en ulykke. Han hadde talevansker og problemer med hørselen. Han så ikke ut som en terrorist, men motstanden hans mot den israelske okkupasjonen var kompromissløs. For Israel var han erkefienden og ble sett på som selve pådriveren for selvmordsaksjoner. Ariel Sharon må ha kalkulert risikoen ved en likvidasjon, og konkludert med at prisen må Israel være villig til å betale. De sørgende palestinerne har lovet at Israel skal få betale med sine liv for mordet på Yassin. Det er ingen grunn til å tvile på at de mener alvor. Selvmordsbombere står i kø for å hevne drapet. På busser, i kafeer, kjøpesentre og på markedsplasser vil israelere bevege seg med frykt for å bli rammet. Spørsmålet er ikke om det vil skje, men når og hvor. Med mandagens drap gjør Sharon det klart at han ikke ønsker noen fredelig løsning på konflikten med palestinerne. Drapet kommer til å utløse flere voldelige aksjoner fra palestinsk side, og nye gjengjeldelser fra Israel. Å få i gang en fredsprosess i området, synes spolert, og følgene må Sharon ha vært fullt klar over da han personlig ga ordre til likvidasjonen. De fleste land som har kommentert drapet, fordømmer Israel i skarpe ordelag. USA har forholdt seg taust, mens Australia uttrykker støtte og forståelse. Ut over det er fordømmelsen entydig, og det er berettiget. Med drapet svekker Sharon også moderate palestinske ledere, som ønsker dialog og en fredelig løsning med Israel, mens radikale grupper som står for en voldelig linje i konflikten, blir styrket.