Vi på vår side kunne tro at streiken og streikeaksjonens innhold var klekket ut i en førskoleklasse. For de slagordene og den statsrådhetsen som ledsaget aksjonen var av det umodne, barnslige slaget. Når det gjelder streikeaksjonens saklige innhold, kan vi saktens forstå at lærerne føler en viss usikkerhet når forhandlingsmotparten skifter. Men det kan vel heller ikke ha gått lærerne hus forbi at kommunene på flere stillingsområder har vært lønnsledende sammenlignet med statlige stillinger — og at Kommunenes Sentralforbund opererer med et system av nasjonale lønnsregulativer og -normer som er nær identiske med de statlige.Det er aktverdig å utkjempe en lønnskamp og ivareta sine egne, økonomiske interesser. Det har lærerne vært flinke til de siste årene. Men det smaker ikke bra når man skyver elevene, enhetsskolen og krisemaksimeringen foran seg i en aksjon hvor de protesterer mot at deres arbeidsgivere også skal ha forhandlingsretten.