Det er blitt hevdet at Syria sitter med nøkkelen til freden i Midtøsten. Så lenge det ikke eksisterer noen fredsavtale mellom Israel og Syria, vil stabiliteten i området være truet. Men med en fredsavtale og med Syria «på laget», vil Israels forhandlinger med palestinerne lettere kunne sluttføres. Syrias mektige president Assad utøver en betydelig autoritet innad i den arabiske verden, og det er grunn til å tro at Yasser Arafat vil ta regi fra araberverdenens politiske nestor.Dette har Israels nye statsminister, Ehud Barak, forstått. Og han har derfor ikke vært sen med å invitere Syria til fredssamtaler. Det er i det hele tatt et imponerende tempo og en imponerende vilje til fred som Ehud Barak har demonstrert de første ukene i statsministerstolen. Mens hans forgjenger, Benjamin Netanyahu, demonstrerte at han hadde all verdens tid på forhandlingene med palestinerne, sier Ehud Barak at nettopp tiden er vesentlig for fredsprosessen. Derfor har han satt en djerv 15-måneders frist for en omfattende fredsløsning for Midtøsten. Det er ingen absolutt frist, men uttrykk for vilje til fred.«Vi kan ikke lene oss tilbake og vente at det hele skal bli løst av seg selv på en eller annen mirakuløs måte,» sa Barak under sitt besøk i London sist uke, og bekreftet at fredssamtalene med Syria kan starte om få uker. Kort tid etter bekreftet Syria dette.Dermed er det duket for en løsning på den betente konflikten om Golan-høydene, som har vært okkupert av israelerne siden 1967. Ehud Barak har allerede signalisert at Israel er rede til å gi størstedelen av de strategisk viktige Golan-høydene tilbake til Syria, med unntak av en smal stripe langs kanten mot Genesaretsjøen. Det er i hovedsak striden om Golan-høydene som hittil har hindret en fredsavtale mellom Israel og Syria. Med en fredsavtale på plass, vil Israel også kunne trappe ned okkupasjonen av Sør-Libanon og Ehud Barak vil kunne innfri løftet om at de israelske soldatene skal være ute av Sør-Libanon innen et år.Ehud Barak har på sin side gjort det klart at han stiller med absolutte krav når det gjelder de israelske bosettingene, Jerusalems status og Palestina-flyktningene. Israel skal ha full suverenitet over et udelt Jerusalem og de palestinske flyktningene skal ikke kunne vende tilbake til de områder i Israel de måtte forlate.I så måte har han ikke inntatt andre posisjoner enn sin forgjenger, Benjamin Netanyahu. Men det bemerkelsesverdige er at hverken syrerne eller palestinerne har kommet med reaksjoner på Ehud Baraks forhandlingsposisjon. Det er også et signal om at man har et annet forhandlingsklima i Midtøsten i dag enn for bare få måneder siden.Så får man håpe at Ehud Barak ikke bare har det israelske folket med seg i sitt djerve fredsløp, men også medlemmene av hans egen regjering. Israelske regjeringer har tradisjon for å romme sterke «hauker» og sterke «duer» under en og samme statsminister. Baraks regjeringskoalisjon «Ett Israel» har representanter fra alle deler av det israelske samfunn. Men eventuelle opponenter til statsministeren Baraks fredsopplegg får neppe noen lang levetid i hans regjering.