Jeg vet at statsbudsjettet kommer hver tidlige høst. Jeg vet om komitebehandlinger og gruppebehandlinger på Stortinget i denne forbindelse. Men det er spillet omkring behandlingen som er ille. Her sitter mediene med hundrevis av journalister og kommentatorer og drøfter noe de ikke vet slutten på!!
For å komme til dagens situasjon (slik det skjer mer eller mindre årlig): hemmelige drøftinger!! Det er gått noen uker og mikrofoner kommer frem fra NRK i Dagsrevyen eller TV2-nyhetene: hva skjer nå? Hva drøfter dere? Fremdriften? Og svaret kommer: Nei, det kan vi ikke kommentere for vi sitter i drøftinger.
Og Norge finner seg i dette, dag etter dag: intet nytt! Så kommer meldingen om å løfte spillet opp en klasse: på parlamentarisk leder-plan! Men hva skal de drøfte? Ingen kommentar!
I mellomtiden sitter de ring-side alle de politiske, kunnskapsrike samfunnsviterne, og synser, tolker, mener. Og vi vet at til jul er statsbudsjettet på plass.
Men dette tolkningsspillet med politikerne, burde vi vært foruten. Bur dem inne, forhandlerne, til de kan gå ut med åpne meninger uten å dekke seg bak: vi er i forhandlinger!
Det blir som i VM i sjakk. De to sidene vil vinne. Trekkene tar tid. Ekspertene analyserer situasjonen: hvis Karlsen gjør slik, så kan…gjøre slik osv. Jo, jeg skjønner selve kampens regler. Men når tilsvarende skjer i budsjettdrøftingene, og intet blir kjent, griper en til det kjente psykologiske tolkningsmønsteret: han så bekymret ut, han så lettet ut osv.
Mitt spørsmål er om statsbudsjett-forhandlingene trenger å foregå slik ved at hundrevis lønnes til å kommentere noe som ikke er kjent?
Kan vi bruke tid og ressurser til noe bedre? Men politikerpropaganda har også sin plass i dette spillet. Jeg skjønner noe! Men narren har også sin plass, slik at en kan si: dette er et Narrespill.