Det er Kommunaldepartementet som skal avgjøre saken. Mange av de små partiene er mot hele veien. Det får bare disse partienes tilslutning. Det kan komme opp et forslag om å gå tilbake til en av Vegvesenets tidligere planer, en såkalt KVU. Her var rekkefølgen først å utføre en stor utbygging av kollektivtransporten i Kristiansand, for deretter, omkring 2025, å planlegge eventuell omkjøringsvei. Det har antagelig heller ikke bystyrets tilslutning. Etter alt å dømme ønsker det store flertall en omkjøringsvei om Kristiansand, og de er ivrige etter å benytte den muligheten som ser ut til å foreligge nå. Da gjenstår spørsmålet om hvilke traseer som skal velges og hvor mye tunell vi skal bevilge oss. Det blir det store spørsmålet i bystyremøtet. Det var en stor skuffelse da representantene fra det forrige bystyret med tidligere ordfører Grundekjøn i spissen i meglingsmøtet hos Fylkesmannen godtok en massiv utbygging nord i Vågsbygdmarka. Og det var skuffende, og overraskende, at delegasjonen fra Songdalen, med ordfører Johnny Greibesland i spissen, likevel godtok en høybro over Rossevannsbekken.

Opptrådd med egne synspunkter

Man kan forundres over Vegvesenets rolle i denne saken. Man skulle tro at etaten skulle bidra med veifaglige innspill og økonomiske beregninger, og være tilbakeholdne med de politiske avveininger som til syvende og sist skal avgjøre slike saker. Men etaten har tvert om opptrådd med sterke, egne synspunkter på de endelige valg med en slik autoritet at både den ene og andre politiker har bøyet av. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad i vegvesenets Region sør gir oss i en kronikk i Fædrelandsvennen 29.10. et godt innblikk i etatens tankegang. Jegersberg og Baneheia anses som store verdier som må skånes med tunell. Alle er enige om det. Men naturområdene videre vestover er i Vegvesenets øyne av mindre verdi. Dette er ikke fag. Det er politikk. Det dreier seg om Vegvesenets vurdering av hva som er politisk akseptabelt. Og her var det etaten forregnet seg.

Det er neppe noen steder mellom Kristiansand og Stavanger hvor veiutbyggingen berører så mange menneskers nære friluftsområder.

Naturområdene ved Kjerrane og det sammenhengende friområdet mellom Vågsbygda, Songdalen og Søgne er av vesentlig verdi for svært mange mennesker. Bare Vågsbygda tilsvarer i innbyggertall Sørlandets tredje største by. Det er neppe noen steder mellom Kristiansand og Stavanger hvor veiutbyggingen berører så mange menneskers nære friluftsområder. Og industribygda vest i Kristiansand finner seg ikke lenger i noen stemoderlig behandling. Vegvesenets planer møtte en motstand etaten ikke hadde regnet med. Denne feilvurderingen fra Vegvesenet har satt oss i en situasjon der det ikke er utredet alternativer som skåner Vågsbygdmarka og Rossevann. Slike alternativer er selvsagt mulige. Det burde for eksempel være mulig med en trasé ved Mjåvann industriområde.

For all fremtid

Bystyreflertallet ønsker antagelig en omkjøringsvei om byen så snart som mulig. Men jeg vil tro at det også kan være et bystyreflertall for å bevare områdene ved Kjerrane, Gråmannen og Postveien, Vågdbygdskauen i nordenden av Fiskåvann, Lona fra Bukksteinsvannet og Rossevannsområdet. Kommunestyret i Songdalen har gått tilbake til sitt opprinnelige krav om tunell under Rossevannsbekken. Vi har et nytt bystyre i Kristiansand. Kan noen kloke politikere finne sammen slik at vern av Kjerrane og Vågsbygdskauen målbæres sterkt inn mot Kommunaldepartementet?

Parkeringshussaken utløste stort engasjement. Men parkeringshuset bestemmer på ingen måte hvordan byen skal ordne transport om ti år. Men firefelts motorveier i dagen ødelegger for all framtid den natur som ligger der, nær og lett tilgjengelig for menneskene i vår by. For all framtid.