Akk, så behagelig det kunne ha vært å senke skatten kraftig på flyttbare bedrifter og rikinger, og så øke den like mye på ikke-flyttbare hus og hytter. Alt ville ha blitt enklere og kapitalistene, som vi trenger — om vi liker det eller ei - kunne ha holdt seg i Norge uten å syte.
Men nix. Scheel-utvalgets innstilling er god fagøkonomi, men elendig politikk. En blå-blå regjering kan ikke gå til valgkamp med økning av verdens mest upopulære skatt som kampsak. At raskt fallende oljepris kjøler norsk økonomi og sannsynligvis vil presse eiendomsprisene fremover, bare understreker sannheten.
Det er en grunn til at eiendomsskatt er forhatt. Normale mennesker strever i årevis med å få boliggjelden under kontroll. Og selv om skattefradraget for gjeldsrenter inneholder et subsidieelement, er det nettolønn etter skatt banken forsyner seg av hver måned. Når man omsider har fått nesa over vann, boligprisutviklingen har gitt drahjelp og nettoverdien av eiendommen er blitt til å glede seg over på gudskjelovkvelden, så skal altså futen komme og kreve enda mer skatt - av en bolig betalt av beskattede midler.
Scheel & Co anbefaler et stort bunnfradrag. Ja visst. Det vil nok hjelpe de med mye boliggjeld, men definitivt ikke pensjonister med liten inntekt, null gjeld og boliger som ofte er verdifulle - for arvingene.
Skulle innstillingen mot formodning bli satt ut i livet, får vi boligkrakk. Det vil ramme bankene, som vil måtte stramme inn på utlån til næringslivet. Det vil ramme arbeidsplassene, hvilket igjen vil føre til lavere boligpriser ...
Jeg vet hvor denne innstillingen havner. I skuffen. Og duoen Solberg/Jensen må finne på noe annet, selv så vanskelig det kan synes. Men så er da også politikk det umuliges kunst.