Begrepet ble til og med brukt som tittel på filmen om Mark Zuckerberg og Facebook.
Sosialantropologiske nerder
Det er vel ikke så mange som vet hvor begrepet stammer fra. Bare et knippe sosialantropologiske nerder, meg selv, partileder Knut Arild Hareide, og de som var på møtet til Kristelig Folkeparti i Lillesand 28. oktober i fjor.
Knut Arild fortalte der om John Arundel Barnes, en australsk-britisk sosialantropolog som i 1952 gikk i land i Bømlo kommune i Sunnhordland, hvor han leide seg inn hos den pensjonerte læreren Mons Meling på Bremnes. Han skriver at hans møte med Rubbestadneset, fødestedet til Knut Arild, og noen av mine forfedre, var gjørmet og kaldt.
Akademisk stjerne
På Bømlo skulle Barnes studere det norske småskalafisket, og kartlegge hvordan fiskebåtene gikk i arv. Han fant fort ut at det gjorde de aldeles ikke. De fleste båtene var faktisk ganske nye, ikke gammelt arvegods. Besøket, som kunne blitt en forskningsmessig bomtur, og dem er det mange av, endte heldigvis opp med en studie som har betydning i dag, og vil ha det langt i inn i framtiden. Besøket på Bømlo fant sted før hans akademiske stjerne flammet opp på himmelen over universitetene i Canberra, Sydney og Cambridge.
Barnes hørte til den såkalte Manchester-skolen av antropologer som studerte personlige relasjoner, for å se hvordan de påvirket folks handlinger.
På Bremnes studerte han frivillige organisasjoner. Hver bremnesing var medlem i forskjellige sosiale nettverk, delt opp i territorier, uformelle forbindelser, foreninger, industri og fiske. Medlemskapene bestemte ofte hvordan man oppførte seg. I grendelaget og i bedehuset satte man seg som regel inntil dem som kom fra samme sted, og når man var i bryllup satt man sammen med familien eller naboer.
Social Network for første gang
Etter to års arbeid på Bømlo publiserte Barnes den vitenskapelige artikkelen «Class and Committees in a Norwegian Island Parish». Der brukte han, som den første noensinne, begrepet Social Network.
De fleste oppfatter gjerne et nett som et endimensjonalt spindelvev, mens Barnes mente at et nettverk var tredimensjonalt.
I et større samfunn har person A band til B, og B til C, mens det er sjelden at A har kontakt med C. I mindre samfunn er det annerledes. Der er det stor sannsynlighet for at A har kontakt med C.
Barnes fant at bremnesingene, som nordmenn flest, så på Norge som et likhetssamfunn, men registrerte at nordmenn ikke kunne ha nær personlig kontakt med mennesker de ikke var på samme nivå med. De sosiale nettverkene besto av folk som så på hverandre som likemenn. Det var faktisk forskjell på folk, noe som gjenspeilet seg i personlige relasjoner, men som kunne være uavhengig av utdanning og inntekt.
Sossete nettverk
Det samme ser vi i dag. Enten det nå dreier seg om Frimurere, Rotarianere, medlemmer i mannskor eller av Klubben, Det Norske Selskab, eller et vitenskapsakademi. Enkelte sosiale nettverk er faktisk så sossete de at kanskje heller burde kalles sossiale.
Internett har gjort at antallet uformelle sosiale nettverk har eksplodert, med medlemmer som deler vås, eller nyttig informasjon og tjenester. Nettverkene kan være snevre og fokuserte, knyttet til fag, hobbyer eller erotiske selskapsleker, eller de kan være helt utflytende som i Facebook, Twitter, Instagram eller bloggersamfunn. Alle må nå skille sine virkelige venner fra bekjente, og fra Facebook-venner.
De mest slaskete nettene er vevd av skjøre Facebook-tråder mens andre er vevd av piggtråd, som de vi finner i enkelte religiøse sekter.
Ukritiske heiagjenger
Tidligere bandt mange syklubber kvinner sammen livet gjennom, akkurat som misjonsnettverkene som strikket sokker til hedninger i Afrika. Enkelte av dagens kvinnenettverk består av ukritiske heiagjenger, med eller uten smiletegn på nettet. Hvis et sosialt nettverk skal ha noen styringseffekt så må man vokte seg for at det ikke går inflasjon i rosen. For den som roser alle, roser ingen. Det man sier, og skriver, bør være det man mener, men man trenger ikke nødvendigvis å fortelle alt det man mener. For kommentarene lagres i nettskyen, og de kan falle ned som sur nedbør i all framtid.
Barnes mente at de forskjellene han observerte ville øke om en eller to generasjoner, fordi flere får utdannelse, og så bryter ut av de nettverkene som ble vevd i skolen eller i slekten.
De fysiske sosiale nettverkene er de viktigste. De positive som betyr trygghet, og som fanger opp medlemmer som snubler, og de negative som begrenser friheten til dem som vil ut av dem.
Personlig ansvar
Mennesker i en kritisk fase i livet kan reddes av sine sosiale nettverk, mens mennesker som vil ut av nettverk som er gått ut på dato, kan hemmes av dem. Mange føler et personlig ansvar for å holde kontakt med mennesker som suger margen ut av dem, uten å gi noe tilbake. I stedet for å være hyggelige og sosiale, burde de klippet hull i nettene som begrenser livet deres.
Ungkaren Krestjan Skjeggen bodde i Bukta i Kuholmen sammen med sine to ugifte søstre, Pauline og Karoline. Der satt han i min barndom og bøtte garn som lå strødd utover stuegulvet, for garn og nett må stadig repareres så hullene ikke blir så store at deler av fangsten stikker av.
Hadde Krestjan bøtt sosiale nettverk, så burde han kanskje latt enkelte av hullene være i fred, slik at de som ønsket det kunne sluppet ut gjennom dem.