Det mest interessante med hans innlegg er at han i strid med Grunnloven fastholder økonomiske straffetiltak mot meninger han ikke liker, og konfiskering av midler som vitterlig tilhører trossamfunnet. For det er jo ikke slik at vi «er med på å finansiere denne virksomheten». Dette er penger som tilhører muslimene, selv om de er hentet inn via skatteseddelen. Alternativet er derfor derimot at muslimene tvinges til å finansiere statskirken. Dette er hva Dissenterlovkomiteen av 1957 kalte «i strid med religionsfriheten». Men hva Hvalen altså vil innføre.

Les også :

Det nest mest interessante er hans forslag om at Norge skal legge seg på samme praksis som muslimske land når det gjelder hva han i strid med korrekt juridisk språkbruk kaller «støtte» til hva de anser som fremmede religioner. På tredjeplass kommer hans ytring om at det som er blitt kalt «dobbeltbeskatning», er en meningsløshet. Det kom uttrykkelig frem i mitt innlegg at det var Dissenterlovskomiteen som brukte denne betegnelsen. At først Dissenterlovskomiteen, og deretter departementet, stortingskomiteen og til slutt hele Stortinget — etter hvert faktisk i flere omganger - har fattet sine vedtak på grunnlag av en meningsløshet, er unektelig en spenstig tanke!

Til sist kan nevnes hans påstand om dobbelt skattelette. Dette har jo ikke noe å gjøre med virkeligheten. For det er ikke slik at det også blir gitt skattefradrag i tillegg til trossamfunnstilskuddet. (Med mindre han blander dette sammen skatteletten for nærmere definerte, allmennyttige formål som for eksempel kreftforskning og misjonsselskapenes sosiale arbeid i utviklingslandene.) Skatteletten var den ordningen som gjaldt inntil 1969, da den ble avløst av støtten direkte til trossamfunnene, slik jeg jo også redegjorde for.

Så står nok en gang min konklusjon fast: Forskrudde meninger - uansett hvem de kommer fra - bekjempes ikke med offentlig tyveri, men ved saklig argumentasjon.