Den ekstreme strømprisen i to timer 17. desember i fjor kostet nordiske strømkunder 2,4 milliarder kroner. Halvarten av regningen gikk til svenske forbrukere. Ekstraregningen til strømkundene i Midt— og Nord-Norge ble på nærmere en halv milliard norske kroner. Det fremgår av en rapport fra Econ Pöyry som er utført på oppdrag for Villaägarna i Sverige.

Etter det har de svenske kjernekrafteierne Vattenfall (eid av den svenske stat), finske Fortum (børsnotert i Helsinki) og tyske E. ON Energi (børsnotert i Frankfurt) gjentatt suksessoppskriften og hentet ut nye milliardgevinster på rekordpriser i enkelttimer torsdag 7. januar og mandag 22. februar. I Oslo lå spotprisen noen timer 22. februar på over det dobbelte av Italia, det tradisjonelt dyreste strømlandet i Europa.

Dersom de to siste ekstremkuppene har vært like lønnsomme som det første 17. desember, betyr det at strømkundene i Norden har fått en ekstraregning på over 7 milliarder så langt denne vinteren.

Det plutselige omslaget til vinterkulde i midten av uke 51 fikk strømprisene til å sprette til himmels med 14.58 øre per kilowattime – som er rekordpris i Sverige, Midt-Norge og Nord-Norge i de to timene mellom kl. 16.00 og 18.00 den 17. desember.

Statnett er ansvarlig for driften av det norske kraftsystemet. Hvorfor forhindret ikke Statnett at disse ekstremprisene rammet norske forbrukere? Hvorfor har ikke Statnett sett at vi ville få mangel på vann i magasinene når vannkraften har erstattet halvparten av produksjonen ved de svenske kjernekraftverkene hele annet halvår 2009? Ekstremprisene har tre ganger denne vinteren stanset en rekke norske bedrifter som ikke kan produsere med en slik strømpris.

8. januar varslet Statnett at de vil granske hvordan disse ekstremprisene kunne oppstå. «Vi vil ha svar på hvorfor prisene i enkelttimer har blitt ekstremt høye,» skrev konsernsjef Auke Lont i en pressemelding.

Siden har vi ikke hørt noe mer fra Statnett om hva granskerne har funnet ut om årsakene til ekstremprisene 17. desember i fjor – og gjentakelsene av ekstremprisene 7. januar og 22. februar. Sannsynligvis vil de svenske kjernekrafteierne bli frikjent. De har neppe brutt noe reglement ved kraftbørsen Nord Pool. De har bare latt en halvdel av verkene være ute av drift. Det aktualiserer at forsyningsplikten må gjeninnføres, påpeker talsmenn for den kraftkrevende industrien i Sverige.

Econ Pöyry har gjort en sammenligning med prisdannelsen torsdagen uken før, den 9. desember: Da varierte den svenske strømprisen mellom 34,4 og 43,3 øre per kilowattime og gjennomsnittsprisen var 39,2 øre. Den 17. desember var prisene over én krone per kilowattime hele døgnet. Døgngjennomsnittet havnet på kr 2,61 per kilowattime i alle prisområder utenom Sør-Norge (NO1) og Jylland (DK1). Norge var da delt i tre prisområder, Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge.

Denne prisforskjellen mellom en «normal» vinterdag og ekstremprisene 17. desember har ifølge Econ Pöyry kostet svenske strømkunder 1,2 milliarder svenske kroner ekstra (984 millioner norske kroner) og like mye fordelt på strømkundene i de øvrige nordiske landene (unntatt Sør-Norge og Jylland). Det betyr at en ekstraregning på nærmere en halv milliard til strømkundene i Midt- og Nord-Norge.

– Dette er jo rene fantasibeløp, og det aktualiserer behovet av en politisk gjennomgang av dette ikke-fungerende markedet, sier Jacob Eliasson, energipolitisk ekspert på Villaägarna i Sverige.

Effektuttaket under de ekstreme timene var ikke høyere ca. 87 prosent av maksimal belastning av det svenske kraftnettet og godt under maksbelastningen på 27.600 MW som er beregnet som det maksimale uttaket av strøm fra det svenske nettet under en tiårsvinter (en vinter som er så kald at det bare inntreffer hvert tiende år).

Hver sommer blir kjernekraftverkene stanset fire-fem uker for vedlikehold. Det spesielle sommeren 2009 var at halvparten av reaktorene ikke ble satt i drift igjen, og kjernekraften ble erstattet med vannkraft hele siste halvår 2009. Det har hver dag i over 8 måneder tappet magasinene. I Sverige kommer omtrent halvparten av strømmen fra vannkraft og den andre halvparten fra kjernekraft i et normalår.

Kjernekraftstansen fra sommeren 2009 er den avgjørende faktoren for iscenesettelsen av de ekstremprisene som vi så langt har hatt tre ganger denne vinteren.

95 prosent av den kraften som ble forbrukt i Sverige de to timene 17. desember i fjor ble produsert i Sverige. Det betyr at gigantfortjenesten fra svenske forbrukere gikk til kraftprodusenter som driver i Sverige. Det er Vattenfall, finske Fortum og tyske E. ON Energi. Det er de samme tre konsernene som eier de svenske kjernekraftverkene. Disse tre konsernene kontrollerer også kraftmarkedet og dermed strømprisene i Norden.

I Norge gikk importen for fullt denne dagen, men det dryppet også noe ekstrafortjeneste på kraftprodusentene i områdene med høy strømpris, som Trondheim Energi (eid av Statkraft), TrønderEnergi, Tafjord Kraft og Istad Kraft. NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) tjener sju millioner kroner på kuldesjokket per dag, skrev Trønder-Avisa 9. januar.

Når vi ikke vet mer om hvor kronene har tatt veien disse dagene, skyldes det at den nordiske kraftbørsen Nord Pool hemmeligholder hvem som selger eller kjøper til hvilke priser. Vi får derfor ikke vite hvem som gjennom en iscenesatt kraftmangel – skapt ved å stanse produksjonen ved halvparten av de svenske kjernekraftverkene i 8–10 måneder – eller hvem som dikterer hvilke priser når kraftmangelen inntreffer. Per i dag er fortsatt 40 prosent av kapasiteten ved de svenske kjernekraftverkene ute av drift.

Det høye strømprisene i de to timene 17. desember løftet spotprisen (strømprisen) 7,2 øre/kWh fordelt på alle timer i hele desember måned. For en svensk villakunde med 2 500 kWh i forbruk i desember øker det strømregningen med ca. 180 kroner for bare denne ene dagen.