«Hvordan kan en overlege være uvitende om at det er ulovlig å sette diagnose uten å snakke med personen?» Journalist Steinar Vindsland spør Fylkeslegen i Aust-Agder, Fædrelandsvennen 17. juni.

Anne-Sofie Syvertsen svarer: «Det må du spørre sykehuset om.»

Vindslands artikkel følger opp den glimrende lørdagskommentaren 22. mai, Kafka på Sørlandet sykehus , av Finn Holmer-Hoven. Den tidligere sjefredaktøren i Fædrelandsvennen ga ledelsen for landsdelens sykehus strykkarakter faglig og administrativt etter at en overlege ved psykiatrisk klinikk hadde fjerndiagnostisert et intetanende menneske psykiateren ikke hadde møtt, og for sykehusets påfølgende trenering av mannens klage gjennom Pasient— og brukerombudet i Aust-Agder. Ombudets iherdighet og sykehusets unnvikende manøvrer førte til at Helsetilsynet opprettet tilsynssak. Dommen er hard. Helsetilsynet « er overrasket over at sykehusets ledelse og Kvalitetsrådet har stilt seg bak overlegen i denne saken. Det bærer bud om mangel på forståelse av lovverket ...»

Overlegen er Olaf Bakke, tidligere avdelingsoverlege for psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Arendal, som har arbeidet i psykiatrien i mer enn tretti år. Han var rettsoppnevnt sakkyndig, blant annet i Baneheia-saken.

Olaf Bakke er altså ingen nybegynner. Han kan ikke være uvitende om at det er uetisk, uforsvarlig og ulovlig å diagnostisere et intetanende menneske – på grunnlag av uønskede SMS-meldinger til en kollegas voksne datter.

Klinikksjef Anders Wahlstedt er heller ikke nybegynner. Han er organisasjonspsykolog med fartstid i Statens vegvesen og tidligere direktør for sykehuset i Kristiansand. Til Fædrelandsvennen sier klinikksjefen at sykehuset ikke på noe tidspunkt har støttet overlege Bakkes lovbrudd. Uttalelsen klinger ikke godt når man ser at klinikken i en tidligere redegjørelse til Helsetilsynet uttrykte forståelse for Bakkes handlemåte.

Lovbruddene gjelder sentrale bestemmelser i Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven, Menneskerettsloven, EMK artikkel 8, om enhvers rett til beskyttelse av sitt privatliv, sykehusets interne regelverk og grunnleggende legeetikk. Overlege Bakke svekker klinikksjefens påstand ytterligere ved å si at saken var «grundig vurdert i avdelingen, og avgjørelsen tatt i samråd med avdelingslederen. Vi var for øvrig enige.»

Avdelingslederen er overlege Oddvar Sæther, sjef for Sørlandet sykehus’ sengeavdelinger i Aust- og Vest-Agder, medlem av klinikkens ledergruppe og Kvalitetsrådet, forskjellige hatter på de samme personene. Overlege Oddvar Sæther har bekreftet at han er avdelingslederen Bakke viser til. Den sentrale klinikklederen støttet Bakke. Ifølge Helsetilsynet og Pasient- og brukerombudet i Aust-Agder gjorde alle det, inntil tonen nå er en annen. Finn Holmer-Hovens bredside i Fædrelandsvennen kan ha vekket de sløve til å følge linjen sykehusets jurist for lengst hadde tilrådd.

Klinikksjef Wahlstedt legger seg flat, selvbeskyttende, men ikke overbevisende. Klinikksjefen har ansvaret for den lovbrytende overlegen, den enige avdelingslederen, de i Arendal som støttet Bakkes handlemåte, og for sykehusets skandaløst trenerende saksbehandling i flere år. Uten Pasientombudets iherdighet, hadde saken forblitt i arkivene, tildekket, uløst. Men det gjenstår flere ubesvarte spørsmål.

«De sier hva som helst for å dekke seg selv», sa en mishandlet, bokstavelig talt nedslått pasient for noen år siden, om ukulturen på psykiatrisk avdeling i Arendal. Det gjør de fortsatt, noen overleger og lakeier, men ikke av uvitenhet. De beskytter seg selv, og vet hva de gjør; et trist spill som bare inngir mistillit, noe verken befolkningen eller sykehuset kan leve godt med.

Olaf Bakkes ulovlige handling er avslørt. Men tildekkingen fortsetter. Bakke sier han ville hjelpe – et edelt motiv – og når han først «hadde definert personen det gjaldt som pasient, måtte det føres journal». Så enkelt, så tilforlatelig, så usant kan en sak fremstilles av en mangeårig psykiater, åpenbart ute i et annet ærend. Olaf Bakke ville nok heller hjelpe en kjent kollega, som hadde søkt om råd, ikke den fremmede. Han ville hjelpe kollegaen å bli kvitt en som sendte brysomme meldinger til hans voksne datter. Til det brukte han psykiatriens definisjonsmakt, og misbrukte den.

Slik har overlege Olaf Bakke også tidligere misbrukt makt og brutt lovverket for å bli kvitt brysomme pasienter, sendt dem i øst, vest, ut, baksnakket kritiske pårørende, frosset ut eller avsatt personal som ikke danset i hans takt; som motsa ham, avdelingsoverlegen. Han har mer enn en gang sagt hva som helst for å dekke til sin dårlige ledelse, manglende klokskap og uvitenskapelige fundament. Misnøyen og mistilliten ble etter hvert så stor at tidligere sykehusdirektør Engum ga ham frist til å gå av «frivillig».

Overlege Sæther ble avdelingsoverlege i Arendal etter Bakke. Ledelsen for psykiatrisk klinikk ved Sørlandet sykehus har avslørt manglende forståelse for betydningen av lovverk de plikter å kjenne og overholde. Dette er mer enn bare flaut, og for flere enn sykehusets mer kompetente ansatte. Når rettssikkerheten ikke blir ivaretatt, kan det ramme pasienter, pårørende, ansatte. Det svekker og undergraver tilliten befolkningen skal kunne ha til helsetjenestene. Da er også sykehusets toppledelse ille ute. Hva gjør direktøren og styret for Sørlandet sykehus?