Lokaliseringsdebatten er avgjort etter at Arbeiderpartiets stortingsgruppe har flagget sitt standpunkt. Kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) innstilte på Trondheim, og den løsningen vil hun også fremme i statsråd.

Dermed blir utfallet av lokaliseringskampen stikk i strid med kirkens eget ønske. Både Kirkerådet, Bispemøtet og nåværende preses Olav Skjevesland har argumentert sterkt for Oslo som sete for den 12. og nye ledende biskopen i Den norske kirke.

Det er ikke vanskelig å skjønne at reaksjonene er skarpe på kirkelig hold. For i denne saken utsettes kirkens egne organer for direkte politisk overstyring. Noe som også har skjedd flere ganger tidligere. Det er forstemmende at de samme politikerne som ivrer for en demokratiseringsprosess i kirken ikke respekterer utfallet når kirkedemokratiet vitterlig fungerer.

Vi har ingen sterke meninger om hvor den nye preses får sitt sete. Vårt anliggende er at det fremstår som respektløst at politikerne igjen overkjører og overprøver kirkens standpunkter. Gjennom vedtak fremsatte Stortinget for to år siden krav om at kirken skulle utvikle demokratiet. Da bør ikke demokratiske spilleregler settes til side så snart flertallet i kirkelige organer kommer til en annen konklusjon enn politikerne.

Ap har lenge ment at kirken ikke er i stand til å være herre i eget hus. Presessaken er et nytt eksempel på mistroen i Ap til det kirkelige demokrati. Det er beklagelig at mange i Ap ikke ser ut til å ha tatt inn over seg at kirken er et trossamfunn, men betrakter den som en hvilken som helst annen samfunns— eller velferdsinstitusjon.

Den politiske overstyringen i presessaken kan gjøre samarbeidet mellom Den norske kirke og politiske myndigheter anstrengt i fortsettelsen. For det som har skjedd, går på tilliten løs. Dessverre kan det også påvirke negativt arbeidet som pågår med demokratireformen i kirken.