Den 22. juli ble Norges historie forandret. Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya påvirket hele nasjonen og mennesker langt utenfor landets grenser. FN-Sambandet og Røde Kors rapporterer at det fra deres samarbeidspartnere i internasjonale freds— og menneskerettighetsorganisasjoner har kommet kondolansebrev og hilsener fra hele verden. I sin hilsen til det norske folk etter tragedien uttrykker FNs generalsekretær Ban Ki-moon en tro på at den toleransen og respekten Norge står for i vår omgang med andre, vil hjelpe oss gjennom sorgen. Mange har lagt merke til at Norge møtte volden og ondskapen med fellesskap og håp.
Hvorfor ble reaksjonen så annerledes enn forventet? Norge responderte som vi gjorde blant annet fordi vi har gode ledere og tryggheten vi har i velferdsstatens ulike institusjoner. Angrepet på grunnleggende demokratiske verdier som retten til deltakelse, menneskeverd, toleranse, ble møtt med en motreaksjon gjennom et massivt folkeengasjement som også på mange måter forandret historien. For å bevare disse verdiene kreves hardt arbeid. Vi som jobber ved Arkivet hvor organisasjonene Stiftelsen Arkivet, FN-Sambandet, Røde Kors, Redd Barna, Amnesty International, Arc-Aid og CISV er samlokalisert, har et spesielt ansvar etter 22.07 om å samarbeide enda bedre for å skape fred, demokrati og menneskeverd,
Alle ble på en eller annen måte rystet og påvirket av det som hendte. Selv om hverdagen melder seg igjen for mange, er dette noe en bærer med seg i minnet. Spørsmålet nå er hvordan vi kan bevare minnet og historiene om 22.07 og dagene som fulgte på en slik måte at motreaksjonen fortsetter. Vi som jobber med å sikre de grunnleggende verdiene som ble forsøkt bekjempet med vold, er forpliktet til å forsøke å møte denne utfordringen. Vårt svar kan ikke være selvtilfredshet. Det er ikke nok å vise til arbeidet vi allerede gjør. Vi må utfordre oss selv.
Ord som demokrati og menneskeverd kan fort bli meningstomme dersom de slutter å utfordre oss. Derfor mener vi det er viktig at en forteller historier om 22.07 på en måte som forplikter oss til handling. Demokrati og menneskeverd fylles av innhold når det fører til handling. Demokratiet koster. Vi kan ikke bare snakke om våre rettigheter uten samtidig være bevisst at også andres rettigheter og muligheter er vår forpliktelse. På samme måte kan vi ikke snakke om våres fellesskap uten og samtidig være bevisst hvem som ser dette utenfra.
Ytringsfriheten må følges av en ytringsplikt. Andres rett til å delta er vår forpliktelse. En viktig lærdom vi ønsker å bringe videre fra 22.07 er at begrep som demokrati og menneskeverd ikke kan være noe vi kun forholder oss til når vi selv har bruk for det, eller kun når det handler om mine eller mine nærmeste sin verdighet eller rettigheter. Demokrati og menneskeverd skal være aktive begrep som krever handling. 22.07 kan føre til at vi alle blir bedre i stand til å forstå andres virkelighet, også på en slik måte at blikket vendes utover og kanaliseres på internasjonal solidaritet.
I hvilken grad en oppnår dette avhenger blant annet av hvordan vi forteller historiene om det som hendte og hvordan vi relaterer historiene til våre egne liv. I media skiftet historiene om folkeengasjementet og de konstruktive motreaksjonene til spørsmål om politiets reaksjonstid og detaljer i hvordan drapene ble utført. Kartlegging av hva som skjedde er viktig, men vår rolle er en annen. Vi er forpliktet til å fortelle de andre historiene. Historier om fellesskapet vi alle opplevde i dagene etter tragedien. Historier som kan bidra til en bevissthet som kan føre motreaksjonene og håpet videre. Vi må våge å stille de vanskelige spørsmålene om hvem som ekskluderes fra vårt fellesskap. Hvem overser vi?
Vi skal bidra til å sikre forpliktelsen til å lære av historien blant annet ved sammen å arrangere ulike temakvelder og diskusjonsfora som forsøker å svare på de vanskelige spørsmålene som utfordrer oss alle. Vi ønsker å invitere dem som normalt sett ikke blir hørt, dem som ikke har engasjert seg eller som av ulike grunner ikke har følt seg komfortabel til å være med i samtalen. Vi vil jobbe fram en forståelse for at hvert enkelt bidrag ikke bare er ønskelig, men nødvendig for å sikre grunnlaget for et fungerende demokrati. Dette gjelder ikke bare lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt.
Her på Arkivet har det vært en utfordring å skape en forståelse for viktigheten av demokrati og menneskeverd og de verdier det representerer. Både ungdommen og vi andre har med hendelsene 22.07 fått en innsikt de fleste av oss var foruten. Ved å bruke historien om 22.07 som bakteppe og utgangspunkt for å fremme kunnskap og bevissthet om betydningen av demokratiske grunnverdier som menneskeverd, toleranse, deltakelse og ytringsfrihet, skal vi motivere til mer handling og deltakelse gjennom organisasjonenes ulike aktiviteter. Her står vi sammen om et felles mål om å skape mer rom for menneskeverd. Ikke bare i ord, men også i handling gjennom ulike samarbeidsprosjekt.
Det viktigste spørsmålet vi sammen skal jobbe med i tiden fremover er hvordan vi kan være med å fylle ordene vi bruker med mer handling, slik at demokrati, menneskeverd, menneskerettigheter og ytringsfrihet kan bli en realitet for flere. Det er vår forpliktelse. Organisasjonene Stiftelsen Arkivet, FN-Sambandet, Røde Kors, Redd Barna, Arc-Aid og CISV stiller seg bak denne forpliktelsen.