Om det noen gang har vært hold i mytene om sedate sørlendinger, har utviklingen de siste årene gjort dem til skamme. Lokale bedrifter i alle størrelser har vist seg svært leveringsdyktige både hjemme og ute, og sørger for å holde kompetansen oppdatert og de ansatte motiverte.

Ledelse har de siste årene blitt mer og mer profesjonalisert, også i familieeide bedrifter. Enten skaffer man seg ekstern leder eller sørger for at neste generasjon har skaffet seg relevant utdanning. Fokus er stilt skarpt på HR-feltet, HMS og kvalitetssikring. Bedriftene er også blitt flinkere med ekstern og intern kommunikasjon, og har åpnet opp for innovasjon og utviklingsarbeid i større utstrekning enn tidligere.

Så har også landsdelen gode tradisjoner å lene seg mot. I mange tiår har prosessindustrien og eksportvirksomhet vært solid plantet i vår del av Norge, og ett av kjennetegnene deres er evnen til å fornye seg. Se bare hva 100 år gamle Nikkelverket (Xstrata) har betydd og fortsatt betyr for kristiansandsregionen, ta en tur til de høyteknologiske offshorebedriftene og spør om ikke Elkem Solar er visjonær industritenkning satt ut i praksis.

I symbiose med store og mellomstore bedrifter finner vi de mange små, omstillingsdyktige underleverandørene, og vi har sunne og robuste virksomheter innen bygg og anlegg og i servicesektoren.

Likevel er det grov sjø utenfor skjærgården. Konkurransen er hard, ikke minst nå som tyngdepunktet i finans, teknologi og industri forflytter seg mot Kina, India, Brasil og andre markeder i sterk vekst. Etterdønningene av finanskrisen er heller ikke over, og i verste fall opplever vi en ny storbølge i kjølvannet av den økonomiske nedsmeltingen i Hellas.

Vi har dessuten noen utfordringer som er særegne for landsdelen. De handler blant annet om at mange egder i arbeidsfør alder ikke deltar i arbeidslivet, først og fremst på grunn av status som uføre. De sørnorske kommunene har også lavest kvinnedeltakelse i yrkeslivet og ikke minst i ledelse.

Flere hoder tenker bedre enn ett eller to. Skal vi skape et enda mer inkluderende arbeidsliv, må vi organisere oss annerledes og tørre å tenke nytt. Skal vi styrke kompetansen og utvikle nye forretningsområder, må vi invitere kyndige samtalepartnere. Det mest kostnadseffektive stedet å hente inn slike folk, er i styrerommene. Styrer må du ha uansett, det er lovpålagt. Vår utfordring til lokalt næringsliv er enkel og grei: Slipp kompetente og fremsynte mennesker inn i styret ditt og be dem tenke annerledes, nytt og gjerne provoserende.

Det er i eget hus du blir blind for rot og støv. Våg å be andre ta et nytt blikk på virksomheten din, slipp dem løs på intern organisering og logistikk, be dem tenke strategi og gi deg en analyse av hvor du står i forhold til marked, teknologi og samfunnsutvikling. Skaff deg ansvarsbevisste styremedlemmer, la dem kikke deg i alle kortene og snakk åpent med dem om rutiner og bedriftens policy, også om ting som kjennes ubehagelig.

I vårt virke har vi skaffet styrekandidater til en rekke private og offentlige virksomheter, først og fremst styreledere. En god kandidat har gjerne erfaring fra ledelse andre steder, følger godt med i samfunnsutvikling og økonomi, og tør å si deg imot om det er nødvendig.

La det i tillegg være sagt at en profesjonell styreleder også kan opptre som aktiv støttespiller i ekstraordinære situasjoner. Står bedriften foran omstillinger, opplever personalkonflikter eller møter uforutsette hendelser, kan en kompetent styreleder delta i interne prosesser i korte eller lengre perioder.

Også kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner og offentlige virksomheter trenger styremedlemmer med profesjonelle evner og holdninger, folk som ikke bare er valgt etter politiske føringer. Offentlig sektor bør være gode forbilder når det gjelder ansettelser og arbeidsmiljø; da er det godt å ha drevne støttespillere i styrerommet. Det er dessuten av stor betydning hva slags strategier, innkjøp og prioriteringer ikke-privat sektor velger.

Det er kanskje drøyt å kalle styret for et hemmelig våpen. Men for mange er det i det minste snakk om å ta en sovende ressurs i bruk. Økt bevissthet om denne ressursen kan gi oss enda smartere tenkning i styrerommene. Slik kan styrene gi viktige bidrag til ytterligere vekst og utvikling i sørlandsk næringsliv.