Det innebærer mer enn 20 prosent sannsynlighet for at strømrasjonering må iverksettes. Skjer det, kobles strømmen i forhåndsdefinerte, geografiske områder ut for noen timer av gangen.
Våre egne vannmagasiner er tommere enn de har vært noen gang før. Hadde det ikke vært for kraftimporten, ville vi for lengst ha måttet slukke lyset og stenge ned store deler av Sørlandets prosessindustri. Nå håper en samlet kraftbransje at feil ikke skal oppstå på de hardt belastede kraftkablene mellom oss og diverse, europeiske land. Samt at snøsmeltingen skal komme i gang tidlig, slik at magasinfyllingen kan bevege seg i riktig retning igjen. Men i alle tilfeller vil det gå år før vi er tilbake i en normalsituasjon. Og får vi en tørr sommer og høst, havner vi virkelig i trøbbel.
Tankekorsene mangler ikke.
For det første håper vi å slippe mer virkelighetsfjern klaging over kraftkabler til Sverige, Kontinentet og Storbritannia. Uten dem hadde vi altså vært avhengig av ullgensere og vedfyring i dag. Ja – kablene bidrar til at våre tradisjonelt lave strømpriser bringes opp, til nærmere et europeisk nivå. Men det er prisen vi må betale for fremtidig leveringssikkerhet.
For det andre konstaterer vi at elkraften vi importerer, ofte stammer fra kull-, gass— og atomkraftverk. At særlig gasskraft regnes som miljøvennlig på Kontinentet, er interessant i forhold til vår hjemlige debatt om CO2-rensing.
For det tredje er det et faktum at vår egen, vannbaserte og miljøvennlige kraftproduksjon kan økes. Men da trengs stabile, forutsigbare rammebetingelser fra myndighetene, økonomisk realisme i debatten om «monstermaster» og vilje og evne til tunge investeringer fra energiselskapenes side. Det siste har ikke minst med økonomisk løfteevne å gjøre. Det bør våre lokale, kommunale eiere av Agder Energi legge seg på minnet når de bestemmer det fremtidige utbyttet fra konsernet.