Det er svært prisverdig at Kristiansand kommunens organisasjonsdirektør har tatt tak i praksisen med å samle inn sponsorbidrag til vennskapsbyreiser. I går fortalte vi at det gjennom flere år har vært praktisert en ordning der ordførerens kontor har sendt brev med forespørsel om bidrag fra lokale bedrifter. Bidragene har ikke vært penger, men naturalia i form av produktleveranser fra bedriftens sortiment. Det har vært samlet inn premier som skulle deles ut ved en quiz på vennskapsbysamling i Münster i Tyskland og ordførerens kontor har bedt om gratis ferjereiser fra Color Line til frivillige som deltok på samlingen som representanter for kommunen.

Gaver skaper forventninger om gjenytelse.

Ordfører Arvid Grundekjøn var ikke selv involvert i innsamlingen, og forsto først at standen til Kristiansand var sponset da han kom til Münster. Hans reise ble betalt av kommunen. I ettertid har han signert på takkebrev til samtlige bidragsytere. Hans holdning i saken er imidlertid uklar, og ingen varselklokker ser ut til å ha ringt for ordføreren.

På spørsmål fra Fædrelandsvennen om hva han tenker om saken, svarer Grundekjøn at "hvis dette er en sammenblanding av hva som er kommunens oppgave og hva som ikke er det, skal vi sørge for å gjøre det helt korrekt i fremtiden". Han ser dette altså i utgangspunktet ikke som et problem, og har ikke på eget initiativ reagert på privat sponsing av kommunal virksomhet; heller ikke på at kommunen selv har tatt initiativ til det. Ordføreren reagerer først når andre reiser problemstillingen.

Det at gavene og sponsorbidragene er såpass beskjedne bidrar nok også til at det problemfylte ved gavepolitikken ikke virker påtrengende. Men problemkomplekset knyttet til smøring og korrupsjon er preget av glidende og uklare overganger hvor det er vanskelig å dra klare grenser for når uskyldige gaver går over til å bli etisk tvilsomme. Som sosialt fenomen brukes gaver for å styrke forbindelser og skape forpliktende relasjoner. Gaver har iboende en dynamikk som skaper forventninger om gjenytelse. Det er dette en offentlig institusjon ikke må vikle seg inn i.

Derfor er det bra at organisasjonsdirektøren går foran for å rydde opp i kommunens praksis.