Det har det i sannhet gjort. Den foreløpige fasiten lyder på 2300 drepte amerikanske soldater, mer enn 16.000 skadede og et stadig mer uregjerlig Irak. Nå skal det sies at situasjonen ikke er like deprimerende i hele landet. I de kurdiske områdene i Nord-Irak er det relativt fredelig, og folk nyter sin frihet. I sjia-områdene i sør er det også langt roligere enn i de sentrale delene av landet.

Men dette er en mager trøst i lys av den opprinnelige målsettingen om å skape et blomstrende demokrati til inspirasjon for resten av regionen. Den tidligere statsministeren Iyad Allawi sier det nå er borgerkrig i landet. Og stadig flere amerikanere snakker om hvordan de kan trekke seg ut uten at det fremstår som et ydmykende nederlag.

Irak-krigen har igjen gjort lærdommen fra Vietnam aktuell: Gå aldri inn i et militært eventyr før du vet hvordan du kan komme deg ut. Dette var tidligere utenriksminister Colin Powells og mange moderate republikaneres credo. Men Powell og hans meningsfeller ble effektivt skjøvet ut av den erkekonservative kretsen rundt Bush.

Nå stunder det mot kongressvalg i USA, og Bush blir mer upopulær for hver meningsmåling. Hovedgrunnen er nettopp krigen i Irak. Og folk flest ser stadig klarere at man godt kan være både patriot og opptatt av å bekjempe internasjonal terrorisme, og samtidig si nei til Bush. Det er det da også stadig flere som gjør.

Ifølge en meningsmåling i magasinet Newsweek i helgen ønsker nå halvparten av amerikanerne at Demokratene vinner valget i november. Bare en av tre håper på Bush sine Republikanere. I dag har Republikanerne flertall i både Senatet og Representantenes Hus. Skulle dette snu seg i november, vil Demokratene ha et godt utgangspunkt foran presidentvalget om to år. Og de vil stå friere til å utforme en ny utenrikspolitikk, med mer vekt på dialog.

Men valgseier til Demokratene i november vil også kunne gi støtet til en interessant uvikling på Republikansk side. For med Demokratisk kontroll over Kongressen vil Bush bli det amerikanerne kaller en «lame duck» i resten av sin presidentperiode. Og hans innflytelse over eget parti vil minske dramatisk. Håpefulle Republikanere vil ikke lenger ønske å assosieres med Bush, men å fremstå som et alternativ til ham og hans politikk. Dermed kan veien åpnes for langt mer moderate presidentkandidater fra Republikansk side.

Noe både USA og resten av verden ville være tjent med.