<p>Verdens beste land består ikke testen når det gjelder behandlingen av de minste og mest sårbare borgerne sine. <br/> Det er et stort gap mellom utfordring og politisk handlekraft når det gjelder kampen mot vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.</p> <p>Hjerteskjærende statistikker forteller at hvert femte barn her i landet føler seg utrygge innenfor hjemmets fire vegger. At hundre tusen barn bor i hjem der vold er en del av hverdagen. Og at enda flere kjenner utrygghet på grunn av at mor eller far ruser seg.</p> <p>Bare den siste uken har vi sett eksempler på hvordan det offentlige hjelpeapparat har feilet i å se og hjelpe disse barna — og hvilke tragiske følger det kan få.</p> <p>Disse statistikkene står som en anklage mot oss i det politiske miljø. De stiller spørsmålstegn ved våre ord om å prioritere barnas beste. For det er ikke mulig - å forstå nøden bak disse tallene og samtidig konkludere med at vi gjør nok, at vi arbeider hardt nok eller at vår innsats er tilstrekkelig. Det er ikke mulig.</p> <p>Det kan ikke være tvil om at barnevernet trenger å tilføres økte ressurser - og det haster. Det må legges bedre til rette for fosterhjem. Og skal disse barna bli sett og beskyttet kreves det også at de som jobber i skoler og barnehager kan se faresignalene og kjenner til om når og hvordan de melder fra. Derfor bør alle utdanninger som gjelder arbeid med barn få konkrete krav til kunnskap om seksuelle overgrep, vold og omsorgsvikt i sine fagplaner.</p> <p>Vi må skape et barnevennlig samfunn. Da får vi et samfunn som er bra for alle.</p> <p></p> <p></p>