På tampen av denne ettervalgshøsten har det imidlertid dannet seg et interessant bilde: Høyre er i ferd med å ta igjen Fremskrittspartiet som det største opposisjonspartiet. Det er godt nytt for norsk politikk.
Høyre har i mange år slitt i skyggen av Frp. Ved valget i september fikk Erna Solbergs parti 17,2 prosents oppslutning, mens Frp endte på 22,9 prosent. Gjennomsnittet av novembermålingene viste imidlertid at de to partiene var jevnstore, på i overkant av 20 prosent hver. Og på flere målinger i desember har Høyre gått forbi Siv Jensens parti.
Dette kan være begynnelsen på en interessant utvikling. Til tross for Frps enestående fremgang det siste tiåret, har partiet ikke maktet å samle opposisjonspartiene til en slagkraftig gruppering. Selv da partiet i forrige periode tronet som det suverent største på borgerlig side, valgte strategene å fremstille Frp som et furtent mobbeoffer preget av politiske mindreverdighetskomplekser.
Derfor er det gledelig hvis et parti som tidligere har demonstrert betydelig evne til å samle andre partier til samarbeid, nå vinner fram. I et velfungerende demokrati trenger vi en sterk opposisjon som kan utfordre en flertallsregjering. Det hadde vi ikke i forrige periode. Etter et halvt år med fornyet flertallsregjering, ser den sterkeste opposisjonen ut til å komme innenfra.
Det er svært lenge til neste stortingsvalg. Mye kan skje, og ingen kan spå den politiske utviklingen fram til 2013. Det vi derimot med en rimelig grad av sikkerhet kan si allerede nå, er at velgerne også ved neste valg vil sette pris på at den sittende regjering utfordres av et realistisk alternativ. Erfaringene hittil tyder på at Høyre er bedre skikket enn Frp til å lede an i en slik prosess.