Byutviklingsstyret vedtok torsdag en ny reguleringsplan for området, og styreleder Grete Kvelland Skaara (KrF) konstaterer at «vi har nå ryddet opp i en meget vanskelig og rotete sak».
Hun synes å se helt bort fra at kommunen på grunn av feil saksbehandling må påta seg en stor del av ansvaret for det omstridte byggeprosjektet. Det bør ikke eierne få svi for. Mye av det de har foretatt seg, er godkjent av kommunen. Når politikerne godtar at båthusene blir stående, kan overnattingsforbundet knapt oppfattes som annet enn provoserende.
Andøya-saken er et grelt eksempel på hva som kan skje når unnfallenhet og forsømmelser gjennom mange år fra kommunen og politikernes side skal gjøres opp. Og vi har mer i vente.
Kommunen møtte seg selv i døren med et ettertrykkelig smell når flere hundre sjøboder skal saumfares med sikte på reguleringsendringer. Utbyggingen i strandsonen har gått over stokk og stein i mange år. Boder som er satt opp har faciliteter som fritidsboliger – stikk i strid med planer og regelverk. Utbyggingen har i de fleste tilfellene skjedd med kommunal godkjennelse.
De folkevalgte er for lengst blitt innhentet av sin egen unnfallenhet. Vi har tidligere advart mot at det kan gå på rettssikkerheten løs når kommunen skal ordne opp i flere års forsømmelser. Når politikerne skal rette opp de mest urimelige brølerne kommunen selv har en stor del av skylden for, står de overfor en oppgave som lett kan ende med vilkårlighet.
Vi har liten sympati med de eiere og utbyggere som har tatt seg selv til rette. Men vi har heller ikke mye respekt for en kommune som har latt tingene skure og som i ettertid går tilbake på sine egne godkjenningsvedtak. Hvis politikerne ivrer for å bevare strandsonen, bør de først og fremst konsentrere seg om at utbyggingen ikke får foregå like ukontrollert i fremtiden som den har gjort de siste årene.