I går startet årsmøtene i Verdensbanken og det Internasjonale Pengefondet, verdens største kanaler for lån til utviklingsland. Changemaker vil benytte anledningen til å rette søkelyset mot illegitim gjeld. Store deler av u-landenes samlede gjeld på omtrent 2,7 billioner dollar er illegitim, og det er som regel fattige mennesker som må betale regningen for rike lands uansvarlighet. Hva betyr det egentlig at gjelden er illegitim?

Det var ikke bare veldedighet og offervilje for verdens fattige som lå bak da rike land begynte å låne ut penger til utviklingsland på '70-tallet. Oljeinntekter ga store mengder kapital og truet med inflasjon om de ikke ble flyttet ut av landet. Like utslagsgivende var den kalde krigen og behovet for allierte. Sunn fornuft syntes ikke å gjelde i kald krig, og penger ble lånt ut til den ene diktatoren etter den andre. 20 % av den samlede u-landsgjelden kan tilskrives diktatorer som Suharto i Indonesia, Marcos på Filippinene og Haitis Papa Doc og Baby Doc Duvalier. Illegitim gjeld er rett og slett udemokratisk.

Pengene som ble lånt gikk til gull, diamanter, pelskåper, fine biler, terror, undertrykking, våpen og 3000 par sko til presidentfruen på Filippinene. Formål som oser av luksus og maktdemonstrasjoner for de få, på bekostning av utvikling for folket. Å nedbetale lån er høyt prioritert i gjeldstyngede land. Årsaken til dette er at landene ikke ønsker å miste kredittverdighet fordi det vil gjøre det vanskelig å ta opp flere lån. Gjeldstyngede land tar opp nye lån for å kunne betjene gammel gjeld, og gjelden vokser seg større og større. Det er befolkningen som betaler regningen for diktatorenes luksus og undertrykking. Illegitim gjeld er derfor urettferdig.

Nedbetaling av gjeld går på bekostning av utvikling. For hver krone rike land gir i bistand, betaler utviklingsland fem kroner tilbake i gjeldsnedbetalinger. Penger som burde blitt brukt på for eksempel skole, helse og infrastruktur går heller til å nedbetale lån, og er derfor med på å opprettholde fattigdommen i disse landene.

I 2004 brukte Ecuador 12 % av landets bruttonasjonalprodukt på gjeldsnedbetalinger, mens skarve 3 % ble brukt på helse og utdanning. Til sammenligning bruker Norge i underkant av 20 % av et vesentlig mye større bruttonasjonalprodukt til helse og utdanning. 400 milliarder dollar av gjelden til de mest gjeldstyngede landene må slettes for i det hele tatt å kunne møte befolkningens grunnleggende behov. Å kreve tilbakebetaling på illegitime lån fra en befolkning som aldri har sett noe til pengene er umoralsk i seg selv. Ekstra forkastelig blir det når disse betalingene fører til en forverring av fattigdomskrisen i mange utviklingsland.

Ingen av långiverne så ut til å sette spørsmålstegn ved hva pengene skulle gå til, og en rekke håpløse prosjekter ble finansiert. Långiverne kjente godt til forholdene i landene de lånte ut penger til, og visste at pengene ikke ville komme befolkningen til gode. Likevel valgte de å låne ut penger med forventning om å få dem tilbakebetalt. Ser man på nasjonal utlånspraksis forstår vi at det samme aldri kunne skjedd. Her har ikke långiver rett til å kreve å få pengene igjen hvis låntaker ikke har mulighet til å betale tilbake. Ansvaret ligger hos den som ga lånene, ikke den som tok dem opp. Det finnes dessverre ingen regler for internasjonal långivning, og derfor trengte ikke långiverne den gang, som i dag, å ta hensyn til opplysningene de hadde (eller burde hatt) om forholdene i mottakerlandet. Slik kan de også kreve å få pengene tilbake, til tross for at den illegitime gjelden er uansvarlig.

Argentina har diktatorgjeld fra militærjuntaen som styrte landet fra 1976 til 1983. Store lån ble tatt opp for blant annet å styrke og berike juntaen, som tok livet av om lag 30 000 mennesker og begikk utallige andre menneskerettighetsbrudd. Denne gjelden strider mot argentinsk grunnlov, som sier at alle lån som staten tar opp må godkjennes av parlamentet. Det skjedde ikke under militærdiktaturet.

Et annet eksempel er fra Sør-Afrika anno 1994, da Nelson Mandela og hans parti tok over makten etter apartheidregimet. Da arvet de samtidig en gjeld på 21 milliarder dollar fra lån som var blitt gitt etter at FN fordømte apartheidregimet i 1976. Til tross for dette betaler befolkningen fortsatt tilbake på denne gjelden. Store deler av den illegitime gjelden bryter med lover og FN-konvensjoner, og er derfor ulovlig. Større deler av gjelden ville vært ulovlig dersom nasjonal utlånspraksis også gjaldt internasjonalt.

Illegitim gjeld er gjeld fra lån som gis til diktatorer eller håpløse prosjekter, hvis penger befolkningen aldri ser noe til. Långiver vet, eller burde vite, om forholdene, men tar ikke hensyn til dem. Den strider mot etablerte lover, og den fanger millioner av mennesker i fattigdomsfella. Det er slik gjeld som er illegitim gjeld. Den skulle aldri vært gitt. Illegitim gjeld er ugyldig, og bør derfor ikke eksistere.

Vi må slette illegitim gjeld og få en lånepraksis som er:

– Demokratisk

– Rettferdig

– Moralsk

– Ansvarlig

– Lovlig

– Gyldig

Det eneste riktige er at alle verdens långivere sletter den illegitime gjelden. Lånene skulle jo aldri blitt gitt. Dette kan Norge bidra til på flere måter. Changemaker krever at Norge med utviklingsminister Erik Solheim i spissen skal gå gjennom alle norske lån som er gitt til utviklingsland og sletter all illegitim gjeld som eventuelt blir funnet. I tillegg må vi sørge for at det opprettes en arbeidsgruppe i FN som skal utarbeide et internasjonalt forpliktende regelverk om illegitim gjeld og ansvarlig långivning, og som skal sørge for at reglene følges.