Helgens krigslignende tilstander i Georgia er først og fremst en tragedie for alle de tusener av sivile som rammes direkte av volden. Men kampene er også svært alvorlige for en hel region, som på alle måter fortjener betegnelsen kruttønne. Kaukasus er et lappeteppe av ulike nasjonaliteter, kombinert med lange tradisjoner for voldsbruk og forsøk på innflytelse fra utenforstående stormakter.

Denne gangen står striden om Sør-Ossetia, en enklave som ønsker uavhengighet fra Georgia. Russiske styrker, som av Kreml kalles fredsbevarende, har i flere år kontrollert provinsen. Men før helgen forsøkte etter alt å dømme georgiske styrker å ta tilbake området. Russland svarte med bruk av militærmakt mot georgiske styrker både i Sør-Ossetia og i øvrige deler av Georgia.

Bruk av vold representerer ingen løsning på problemene, verken i Sør-Ossetia eller resten av Kaukasus. Snarere vil de siste dagers hendelser gjøre partene enda mer uforsonlige. Ulike militære grupperinger vil få enda flere slektninger å hevne. Derfor er det å håpe at henstillingene fra både FN, NATO og EU om våpenstillstand og forhandlinger, blir fulgt.

Ut ifra det vi nå vet, synes det klart at den vestlig orienterte regjeringen i Georgia har spilt en aktiv rolle i oppstarten av kampene. Dette har slått tilbake på Georgia selv, både militært og politisk. Landets styrker er på defensiven, og drømmen om NATO-medlemskap er blitt langt fjernere.

Likevel bærer Russland et hovedansvar for krigen på georgisk territorium. Russland er i skrivende stund den eneste aktør som har styrker på et annet lands territorium. Konflikten er et nytt bevis på at lederskapet i Kreml aldri har forsonet seg med tanken om at tidligere Sovjet-republikker har rett til å føre sin egen, selvstendige politikk. Og orientere seg mot andre makter enn Russland.

Det er riktig at brorparten av innbyggerne i Sør-Ossetia er russere, og at disse ikke ønsker å være en del av den georgiske statsdannelsen. Men det gir ikke Russland rett til å okkupere denne delen av georgisk territorium. Konflikten i Sør-Ossetia kan ikke løses militært.