Hvis drømmen er å skape en handlegate i en småby, hva med å styrke de vi allerede har?

På den ellers fredelige og fåmælte kyststribe raser for tiden diskusjonen rundt etableringen av en ny kjøpesentermastodont på fylkesgrensa mellom Aust— og Vest-Agder.Når noen tar beslutninger eller gjør handlinger som strider imot all sunn fornuft, får jeg av og til et intenst behov for å skrike ut. I denne situasjonen finner jeg det på sin plass og isteden gripe til pennen. For å være presis blir det mer riktig å si; ta til tastaturet.

Byutvikling og eiendomsutvikling

Som arkitektstudent, urbanist og byelsker spør jeg meg ofte, hva er egentlig den gode by? Svaret på det er sammensatt. Kjernen i spørsmålet er likevel at en av de største feiltakelsene i moderne byutvikling, er at man tror at det handler om bygninger. Byutvikling handler nemlig ikke om bygninger, men om mennesker. Er man egentlig klar over forskjellen på byutvikling og eiendomsutvikling i Agder?

Sørlandsparken står som et nasjonalt eksempel på en prosess med nærmest fraværende kunnskap om byutvikling...

Sørlandsparken står som et nasjonalt eksempel på en prosess med nærmest fraværende kunnskap om byutvikling, snarere er det et fremragende eksempel på eiendomsutvikling. Det har nemlig endret sørlandsbyene drastisk på kort tid, og med fylkesutvalgets ja til bygging av Ikeas nye ”outlet” vitner det om at det fortsatt er lite innsikt i hva slags konsekvenser dette skaper. Når skal vi slutte med regionsstagnering og isteden begynne med regionsutvikling? Er det ikke politikerens jobb å kvalitetssikre en god og bærekraftig fremtid?

På hvilken måte er Sørlandsparken god samfunnsplanlegging? Raske og kortsiktige arbeidsplasser, joda, men hva med alle de andre andre strategiene som ikke henger på greip? Ikke bare stimulerer man til utbygging av store nye bygningsvolumer, på samme tid som det noen hundre meter lenger vest, står store lokaler tomme etter siste års massive utvidelse av Sørlandsssenteret. Eller hva med fornuften i den ubegrensede raseringen av uberørt natur til fordel for asfaltlandskap? Infrastrukturelt er det ikke stort bedre, beliggende langt unna bosteder og med et tydelig signal om at bilen er det rette kommunikasjonsmiddel. Ja, for har vi glemt bærekraftig, kollektiv og sosial regionsutvikling i dette? Jeg leser dette som enkelt, isolert og kortsiktig. Tankeløst, rett og slett.

Potensielle goder

Kanskje er det bare å innse at lokalpolitikere ikke alltid kan foreta de beste valgene for alles beste. I denne saken handler det vel snarere om at en kommune alltid vil foreta beslutninger og gjøre valg til beste for en selv. Det er ikke å forvente at en kommune skal ta regionalt ansvar, i alle fall ikke hvis det å ta ansvar innebærer å miste potensielle goder.

Sportsgigantene vil selge sine billige sportsklær til sørlendinger uansett om de må etablere seg i Markens gate eller i Barstølveien.

Hvorfor skal jeg som fattig student handle en dyrere jakke på en sportsbutikk i Storgada i Grimstad, når jeg kan dra på en sportsgigant på Sørlandssenteret og få den til en tredjedel av prisen? Som student driver jeg med dumskap og veldedighet hvis jeg bruker min skrale økonomi på å være idealistisk, i alle fall hele tiden. Det er med andre ord ikke bare enkeltpersoner og forbrukerens jobb og foreta valg som skal komme alle til gode. Det er her politikerne kommer inn. Jeg vil påstå at politikerne har makt til å bestemme hvor den nye sportsgiganten på Sørlandet skal etablere seg.

Sportsgigantene vil selge sine billige sportsklær til sørlendinger uansett om de må etablere seg i Markens gate eller i Barstølveien. Vi vet jo at de helst vil til handelsbyene der det er enklere å skreddersy lokaler og kanalisere handelen, men i valget mellom å ikke få etablere seg og måtte tilpasse seg, er det ofte enkelt. Vi må kanskje slutte og synes synd på markedskapitalen og i all fall slutte å tro at vi må være takknemlige for at de etablerer seg hos oss.

Bærekraftig utvikling

Spørsmålet er om man skal sette samfunnsøkonomisk byutvikling til side for å tilpasse for markedskapitalen, eller om markedskapitalen må tilpasse seg de beste strategiene for fornuftig og bærekraftig byutvikling. Jeg skal ikke påstå at en slik operasjon er enkel, men hvem har sagt at gode strategier er det?

Den eneste måten å oppnå sunn regionsutvikling, er ved hjelp av vilje og samarbeid. Det jeg forsøker å si er at det forutsetter at man ikke kan tenke isolert i hver kommune, men isteden må tenke interkommunalt. Lillesand ønsker ”outleten” velkommen fordi gevinsten gir dem skattepenger og arbeidsplasser. Sannheten er at det skapes en konkurransesituasjon der et nei for å etablere seg i Lillesand, betyr at arbeidsplassene ender opp i Kristiansand isteden. Det blir altså en diskusjon der argumenter om handelslekkasje og konkurranse blir avgjørende, istedenfor å tenke samarbeid og å faktisk diskutere sakens kjerne, vil et outlet i denne skalaen virkelig styrke regionen?

Lillesand ønsker ”outleten” velkommen fordi gevinsten gir dem skattepenger og arbeidsplasser.

Markedskapitalen blir altså vinneren og fremtiden meg gode og levende bymiljø blir taperen. Nei, jeg savner politikere på Sørlandet som tør å ta upopulære valg for å stoppe denne farlige utviklingen. Politikere som ikke lar økonomi være viktigste premissleverandør for samfunnsplanleggingen. Politikere som utvikler moderne grønne arbeidsplasser og ikke fortsetter å etablere forurensede grå deltidsjobber.

Her på NTNU brukes Agder som versting-eksempelet på at kjøpesenterutviklingen har ført til bydød. Avgjørelsen som ble tatt av fylkesutvalget i Aust-Agder er bare et av mange eksempler på at tendensen fortsetter. Det er trist at vi sørlendinger som kjenner landsdelen best, ikke har folkevalgte som kan fatte gode og bærekraftige beslutninger for regionen vår. Derfor skal vi kanskje være glade for at vi har et departement i Oslo som nå kanskje må gjøre det for oss?