Og yrkesgrupper som blir tiltrodd en slik autorisasjon blir gitt relativt romslig handlefrihet når det gjelder skjønnsutøvelse fordi myndighetene forventer at profesjonsutdannelsen har forsynt dem med de nødvendige normer for yrkesutøvelsen.Nettopp derfor og som en ekstra garanti for klientene har disse profesjonene etablert sine egne disiplinærutvalg som skal påse at profesjonenes egen yrkesetikk blir etterlevd. For selv om en advokats frynsete praksis ikke er direkte lovstridig, kan den stride mot yrkesetikken og dermed sette profesjonens renommé i vannry.Derfor er både profesjonen og klientene avhengig av at det blir slått ned på yrkesutøvere som utfordrer sin egen yrkesetikk. Aftenposten har de siste dagene rettet et kritisk søkelys mot enkelte advokaters kamp om det lukrative asylmarkedet. Her er det åpenbart lett-tjente penger å karre til seg for kreative samlebånds-advokater som «haier» vergeløse klienter «en masse» på asylmottakene. I rettssikkerhetens navn og for Advokatforeningens renommé bør det derfor slås ned på slike utvekster.Men det forutsetter at advokatenes egen selvdømmeordning fungerer. En Oslo-advokat ble i fjor klaget inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg etter påstander om at advokaten hadde for mange asylsøkere som klienter og var en fare for rettsikkerheten. Etter åtte måneders behandlingstid frikjente disiplinærutvalget advokaten ved å vise til at han og hans fullmektig «bare» hadde 312 asylklienter i 1998. Aftenposten er imidlertid i stand til å dokumentere at hans praksis hevet offentlig salær for 850 asylsaker i fjor.Det sier seg selv at dette er hinsides hva som er mulig å håndtere som advokat dersom man skal ivareta rettssikkerheten til de enkelte asylsøkere. Og at Advokatforeningens disiplinærutvalg ikke er i stand til å skaffe seg en oversikt over de faktiske forhold som Aftenposten kan dokumentere, sier sitt om troverdigheten til advokatenes selvdømmeordning.En slik slurvete behandling av en klagesak etterlater et inntrykk av at Advokatforeningen beskytter sine egne. Denne form for advokatpraksis bidrar til å undergrave advokatenes allmenne omdømme og tilliten til denne yrkesgruppen blant publikum. Det bør derfor være i Advokatforeningens egen interesse at man i det minste gir slike klagesaker en seriøs behandling. For selv om det er godt avisstoff kan advokatstanden neppe være tjent med at eksempler på dårlig advokatskikk blir en føljetong i pressen.