Senest på lørdag brakte vi omtaler av boreteknologibedriften Maritime Hydraulics og baderomsprodusenten Foss Fabrikker. Nylig har vi berettet om Hennig-Olsen Is, entreprenørselskapet Kruse Smith, Kristiansand Dyrepark, IT-selskapet InfoCare, rådgiverselskapet Rambøll Unico, byggvareprodusenten Byggma, handelskooperasjonen Forbrukersamvirket Sør og Agder Energi. Vi har dessuten informert om hvordan det gikk i fjor med det canadiske Falconbridge-konsernet, hvor nikkelverket i Kristiansand er en sentral enhet.Til sammen har disse 11 selskapene mellom 4500 og 5000 ansatte, litt avhengig av hvordan man inkluderer sesongansatte. Av de oppimot 5000, har hovedtyngden sine arbeidsplasser på Sørlandet.Og samtlige foretak som her er nevnt, fikk resultatfremgang i 2003. Det samme gjelder eksempelvis Elkem-konsernet, med sin betydelige virksomhet og mange ansatte i Farsund og Kristiansand.Det kan ikke være noen tilfeldighet at så mange og så sentrale bedrifter går bedre, alle sammen.I tiden fram til 1. august, da fristen går ut for å sende inn årsregnskapene til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, vil vi garantert se at mange sørlandsbedrifter gjorde det svakere i 2003 enn i 2002. Men lokomotivene synes å være i fint sig fremover, og vi tror de trakk mange med seg i fjor.For å finne forklaringen, mener vi at man må gå tilbake til den konjunkturelle innstramningen som tok til litt umerkelig i tiden før 11. september 2001, og som ble forsterket i tiden etter terrorangrepet mot USA. Innstramningen kom etter en historisk lang oppgangstid som begynte da Vestens finanskrise var over i 1992, og var nok en naturlig reaksjon på nettopp en slik lang oppgang. Da den først kom, gjorde den at næringslivet måtte se på sine kostnader og sin inntjening på nytt. En prosess som ofte er smertefull på det personlige plan og kan avleses som negative utviklingstall i ledighetsstatistikken, men som er samfunnsmessig sunn og nødvendig på lengre sikt. Ettersom nedgangen fra høsten 2001 aldri ble veldig sterk eller langvarig, sto mange foretak godt rustet til å dra nytte av en bedret konjunktursituasjon da oppgangen gradvis inntrådte — hjulpet fram av et rekordlavt rentenivå. Det er det vi ser effektene av i dag. Vi har simpelthen fått et slags nyoverhalt næringsliv som er i bedre form enn på lenge, i ferd med å dra nytte av sterkere konjunkturer. En god sirkel.Det skal vi være glade for. Det er fort gjort å glemme hvilken grunnleggende betydning det verdiskapende næringslivet har for vår felles velferd.Måtte oppturen fortsette.