Alle henleggelsene kan føre til at det fester seg et inntrykk hos både offer og gjerningsmann om at samfunnet ikke bryr seg.

De siste tre årene har antallet anmeldelser av voldtekt ligget på omkring 50 årlig i vår landsdel. Men mørketallene er trolig store, fordi kvinner vegrer seg for å gå til politiet. Siden det er så vanskelig for et voldtektsoffer å nå fram med sin sak er det sannsynlig at mørketallene fortsetter å stige.

Anmeldelse av voldtekt betyr ofte starten på en belastende prosess for kvinner. Det fikk vi på ny bekreftet i et intervju med en kvinne i 20-årene i lørdagsavisen. Hun opplevde at saken ble henlagt. Siden ofrene vet at de fleste sakene ender med henleggelse, kan det føre til at mange unnlater å anmelde voldtekt. Eller de venter så lenge med å si fra at viktige spor går tapt.

De mange henleggelsene av voldtektssaker betyr dessuten at ingen av partene blir trodd. Slik får vi heller aldri vite hvem som har retten på sin side. Offeret sitter tilbake med dobbel straff. Ikke bare er hun voldtatt, men hun får også en opplevelse av at det er selvforskyldt at hun ble utnyttet seksuelt. Spriket mellom antallet anmeldelser og domfellelser i disse sakene er så ekstremt at det må få konsekvenser.

Fagfolk mener en god del voldtekter kan unngås om kvinner opptrer mer bevisst. Særlig i forhold til menn de møter tilfeldig på utesteder. Kvinner advares mot å bli overstadig beruset og takke ja til tvilsomme invitasjoner. For dessverre synes det å være slik at noen menn mener kvinner som blir med dem også er villig til å ha sex. Dette fritar likevel ikke menn for ansvar. Tiltvinger en mann seg sex med en kvinne som ikke vil eller er ute av stand til å gjøre motstand, er det mannens ansvar alene.

En voldtekt er en forferdelig opplevelse for ofrene. De krenkes både fysisk og psykisk, og mange får varige skader. Derfor er det uakseptabelt at gjerningsmannen i de fleste voldtektssaker slipper unna. Sommeren 2003 uttrykte FNs kvinnekommisjon stor bekymring for norske voldtektsofre. Kommisjonen hadde registrert at påfallende få saker forfølges rettslig, og at av de sakene som prøves for retten, ender de færreste med straffereaksjon. Dette er en påminnelse om at vårt samfunn ikke tar voldtektssaker så alvorlig som det bør gjøre.