I år har julenissen funnet frem til enda flere av oss via nettet. I følge en nylig gjennomført undersøkelse har netthandelen i Norge i løpet av et år økt fra 1,8 milliarder til 3,85 milliarder kroner. Nettbutikkene forventer at årets julehandel vil øke med mellom 10 og 30 prosent sammenlignet med i fjor. Som regjeringens IT-minister er jeg glad over slike positive tall. Det viser at Norge har mange, modne IT-brukere og at vi er i ferd med å skaffe oss et viktig konkurransefortrinn.I mange sammenhenger er vi blitt avanserte IT-brukere. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder PC og nettilgang og 1,5 millioner nordmenn bruker nettbank. Vi er også i verdenstoppen når det gjelder bruk av offentlige elektroniske tjenester. Levering av selvangivelsen på nett er et godt eksempel i så måte. At Norge med sine mange IT-brukere har fått et konkurransefortrinn, viser seg bl. a. ved at både offentlig og privat sektor blir bedre i stand til å effektivisere sitt vare— og tjenestetilbud og bedre i stand til å effektivisere produksjonsmetodene. Mange handler på nettet fordi det er enkelt og greit. Andre bruker nettet til å orientere seg om priser og tilbud, noe som gjør oss til mer bevisste forbrukere. For mange er førjulstida forbundet med stress og lange køer. Med netthandel kan man i fred og ro sitte hjemme og gjøre innkjøp fra en hvilken som helst butikk. Bøker, CD-er, DVD-er, datautstyr, reiser og mobiltelefoner er typiske varer vi ofte handler på nettet. Men netthandel er i ferd med å bli mer en dette. Nå handler vi også blomster, luer, hansker og elektriske artikler over nettet. Etter hvert kan nesten alt kjøpes på denne måten. At vi er blitt mer modne netthandlere skyldes flere forhold. For det første er varetilbudet blitt mer mangfoldig og tiltrekker seg flere kunder. For det andre har tilliten til netthandel økt. Advarslene mot betaling over nett er blitt færre og det rapporteres om lite svindel. Samtidig øker bruken av kredittkort som betalingsmiddel. Forbrukernes sikkerhet og rettigheter er nå er regulert i en egen lov om e-handel som trådte i kraft i sommer. Nærings- og handelsdepartementet har utpekt Forbrukerombudet (www.forbrukeombudet.no) til å spre informasjon til forbrukerne om rettigheter ved e-handel. Eksportrådets EIC-kontor (www.eic.no/ehandel) er ansvarlig for informasjon til bedriftene. I tillegg har interesseorganisasjonen for e-handel eforum, med støtte fra Nærings- og handelsdepartementet, utarbeidet en oversikt over standard salgsbetingelser. Det gjør det lettere for nettbutikkene å forholde seg til regelverket, samtidig som kundene får god informasjon om kjøpsprosessen. En tredje årsak til økt netthandel er at stadig flere vare- og tjenesteleverandører bruker nettet som salgskanal. Bruk av IT er viktig også i et større næringspoltisk perspektiv. IT er et sentralt virkemiddel for produktivitetsvekst, som igjen bidrar til økt verdiskaping og økt velferd. Men det kan se ut som om det tar tid før gevinstene oppnås. Og det er ikke nok å bare investere i IT-utstyr. Det viktigste er hvordan utstyret brukes og at utstyranskaffelsene ledsages av organisatoriske og institusjonelle endringer. Det hevdes at så mye som 90 prosent av kostnadene knyttet til å ta i bruk ny teknologi brukes til organisatoriske og institusjonelle endringer. Bare 10 prosent går til teknologiinvesteringer. Først og fremst er dette derfor en kompetanseutfordring. En nylig gjennomført nordisk undersøkelse viser at Norske bedrifter sakker akterut når det gjelder elektronisk forretningsdrift. Elektroniske innkjøp og salg, inklusive markedsføring, er eksempler på områder hvor vi ligger etter i forhold til svenske, finske og danske bedrifter. Vi kan ikke risikere å miste markedsandeler til andre land fordi vi ikke henger med i utviklingen. Vi trenger et innovativt næringsliv, som bruker IT aktivt for å utvikle en mer lønnsom forretningsdrift. Ikke minst gir den nye teknologien bedrifter i distriktene nye muligheter til å overvinne avstandsulemper.Man skulle tro at all teknologien vi etter hvert omgir oss med gir oss bedre tid, og gjør oss mer effektive. Men hvor mange føler at de egentlig har fått en lettere førjulstid? Bruker vi mer tid til familie og venner eller haster vi fortsatt rundt i butikker på hektisk jakt etter julegaver? Tidsklemma er vel aldri så fremtredende som nettopp nå? Selv om økt bruk av netthandel ikke kan løse alle våre problemer, er det likevel en måte å handle på som kan bidra til å frigi verdifull tid til andre og bedre formål. Foruten varer tilbyr norske nettbutikker et variert utvalg av gode leveringsalternativer. Det er også liten grunn til å frykte at pakkene ikke kommer frem i tide. Med ny og mangfoldig bredbåndsteknologi, med nettbutikker og leveranse direkte på døra ligger det til rette for at også julenissen og hans hjelpere går nye veier.