Siden stortingsvalget i 1997, da partiet oppnådde 4,5 prosent av stemmene og fikk seks representanter på Stortinget, har partiet balansert på sperregrensen. Ved valget i 2001 fikk Venstre et valgresultat som lå 0,1 prosent under sperregrensen. Et valg som allikevel utløste to utjevningsmandater — og tre statsråder i Bondevik-regjeringen.

Venstre går derfor til høstens stortingsvalg med partilivet i hendene. Og ikke bare partiets eget fremtidige liv, men også trepartiregjeringens fremtid. For dropper Venstre ut av Stortinget ved høstens valg, er det den endelige sluttstrek for det borgerlige regjeringsprosjektet.

Derfor er Høyres og KrFs skjebner nøye forbundet med Venstres skjebne de kommende månedene. Men det er synd å si at Venstres regjeringspartnere har bidratt til at partiet har kunnet profilere sin egen «sosialliberale» politikk i regjeringsposisjon.

Venstres politiske profil fremstår som mer diffus enn noensinne etter snart fire år i posisjon. Det er Høyres finans, distrikts- og skattepolitikk og KrFs verdiskala som har profilert Bondevik-regjeringen. Hva Venstre egentlig står for i dette selskapet, er ganske uklart for velgerne, som kan ha vanskeligheter med å skille Venstre fra Høyre i praktisk politikk. Og noen profilerte partiideologer må man lete forgjeves etter i partiets ledelse.

Paradoksalt nok synes Venstre å ha blitt et mer uvesentlig og uinteressant parti etter fire år i posisjon enn det var som grønt verdiparti i opposisjon.

Og det er symptomatisk for denne tilstanden at sentrale tillitsvalgte i partiet mener at det bare er EU-saken som kan bringe partiet ut av dødvannet - ved at partiet på landsmøtet erklærer seg som et ja-parti.

Selv om vi selvsagt gjerne ser at også Venstre havner ned på ja-siden i EU-saken, er det en ideologisk fallitterklæring å konkludere med at partiets fremtid står og faller med EU-saken og ikke partiets ideologi og program.

Både Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet har benyttet landsmøtene til å blankpusse deres ideologiske profiler. Det har i så måte vært ideologienes renessanse i norsk politikk denne våren.

Venstre bør utnytte landsmøtet til å pusse støvet av partiets liberale ideologi og tydeliggjøre overfor velgerne hva et parti tuftet på en liberale verdier har å tilby norsk politikk i dag - om det da finnes ideologer igjen i Norges eldste parti.