Forvaltningsloven krever at et forvaltningsorgan skal påse at saken skal være «å godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Mye tyder på at den ikke er det.Bare det at selger, etter mye mas, får anledning til å få saken behandlet på nytt i departementet etter at normal klageadgang er utnyttet og sivilombudsmannen har sagt sitt, er oppsiktsvekkende i seg selv.At departementet omgjør et vedtak de tidligere fattet i klagesaken og som sivilombudsmannen gav sin tilslutning til, er også oppsiktsvekkende. Og hvilke nye momenter er det som får departementet til å behandle saken på nytt?Jo, at han ikke har oppnådd et «tilfredsstillende» prisnivå. Mens sivilombudsmannen konkluderer med at det er tilstrekkelig å dokumentere at eiendommen er omsettelig som helårsbolig for å opprettholde boplikten, har departementet innført «tilfredsstillende prisnivå» som nytt kriterium.Da må man i det minste forvente at det i saksbehandlingen foretas en grundig vurdering av de faktiske forhold rundt prissettingen for helårsboliger i dette området. Selgeren har selv ønsket å regissere salget uten en uavhengig megler som mellommann. Dermed er man henvist til å ta for god fisk opplysningene om pristilbudene fra potensielle kjøpere fra en selger som i denne sammenheng har alt å vinne på at disse budene er så lave som mulig. Uten å ta stilling til realitetene, er det grunn til å notere seg at det nå kommer fram opplysninger om at selgeren er tilbudt en høyere sum for eiendommen enn hva som er opplyst til departementet. Det illustrerer i hvert fall at problemstillingen er relevant. Det er lett å skremme vekk seriøse bydere med urealistiske priskrav.Et annet premiss i departementets saksbehandling er at man tar for gitt at prisstandarden for helårsboliger på Åkerøya er satt ved salget av en annen eiendom i 1998. At en av Norges rikeste menn blinket seg ut nettopp denne eiendommen og var villig og økonomisk i stand til å betale hva det skulle være for å sikre seg eiendommen, kan neppe danne noen prisreferanse i et ikke-eksisterende marked. Det går år mellom hver gang det omsettes en helårsbolig på Åkerøya. Selv på fastlandet synes en slik takst for en tilsvarende helårsbolig å være hinsides realitetene.Konklusjonen er at det mangler mye på at saken har vært «så godt opplyst som mulig» i Landbruksdepartementets saksbehandling. Og vi spør: Hva er det som har skjedd i departementet?