Og det er ikke bare organisasjoner som SOS Rasisme og Amnesty International som nå reagerer. Kommunalministeren har åpenbart heller ikke støtte i regjeringspartiene for en slik svekkelse av grunnleggende rettsprinsipper, og representanter for Advokatforeningen står fram og tar sterk avstand fra forslaget.Det er i det hele tatt ganske oppsiktsvekkende at en Høyre-statsråd legger sin prestisje i vektskålen for et lovforslag som så eklatant bryter med elementære rettssikkerhetsgarantier som vår rettsstat er tuftet på. Prinsipper som det gamle embetsmannspartiet Høyre har vært opptatt av å hegne om. I vår kulturkrets er enhver uskyldig inntil det motsatte er bevist. «Skjellig grunn» til mistanke åpner for vilkårlighet og for at uskyldige blir «dømt». Og det er mye som taler for at lovutkastet i sin nåværende form strider mot internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, bl.a. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.Blir utlendingsloven endret i tråd med Erna Solbergs forslag, blir det etablert to rettssystemer i Norge. Ett for utlendinger og ett for nordmenn. «Det er horribelt å kategorisere noen som kriminell uten at det foreligger dom, og usmakelig at det skal gjelde andre rettsprinsipper for utlendinger enn for nordmenn», uttaler lederen av Advokatforeningens lovutvalg for asyl— og utlendingsrett til Dagsavisen.Det er trolig en bred enighet i det norske samfunn om at kriminelle asylsøkere skal utvises fra Norge. Men vi bør koste på oss en ordinær rettsprosess. Og det er flere tiltak som kan forbedres for å unngå at Norge fremstår som et slaraffenland for kriminelle asylsøkere uten at man trenger å gå på akkord med rettsstatens prinsipper. I dag tar selve asylsøknadsprosessen uforholdsmessig lang tid. Dermed gis asylsøkere med kriminelle tilbøyeligheter tid til å operere. UDI arbeider med å kutte ned på saksbehandlingstiden, og det er trolig fortsatt mye å gå på når det gjelder å få opp tempoet i søknadsbehandlingen. Og ikke minst vil en styrking av rettsapparatet kunne gi en raskere behandling av straffesaker.Forslaget har også innebygget et paradoks: At personer som begår alvorlige kriminelle handlinger ikke blir straffet. For dette vil dreie seg om de alvorligste straffbare handlinger med en strafferamme på over ti år, som drap, grove voldtekter og alvorlig legemsbeskadigelse.På mange måter er dette en prøve på hvor dypt rettsstatens prinsipper sitter i det norske demokrati når det utfordres av destruktive krefter og problemer som inviterer til lettvinte løsninger.