Det kan ikke herske noen tvil om at yrkesstatus og lønn henger nøye sammen i vårt samfunn. Vi skal ikke mange tiår tilbake før lektor— og læreryrket var ettertraktede yrker, ikke bare på grunn av de faglige utfordringene, men også fordi de lønnsmessige betingelsene var gode i forhold til andre yrkesgrupper. Skolen tiltrakk seg de beste kandidatene, og de beste artianerne hadde gjerne valget mellom medisinerstudiet eller lærerskolen.Det sikret skolen en høyt kvalifisert og motivert lærerstand. Men de siste tiårene har læreryrket sakket akterut i lønnsutviklingen i forhold til grupper man kunne sammenlikne seg med tidligere. Det har selvsagt hatt konsekvenser for rekrutteringen. Og de siste årene har det festnet seg et inntrykk av at høyskolen nærmest har måttet gå ut på Markensgate for å få rekruttert tilstrekkelig med studenter til å fylle opp studieplassene på lærerutdanningen.Dette har selvsagt hatt betydning for lærerstandens faglige kvalifikasjoner og læreryrkets sosiale status. I fjor kunne vi lese oppsiktsvekkende historier om strykprosentene ved lærerstudiene. For et samfunn som baserer sin fremtid på kunnskapsproduksjon, er dette en uholdbar situasjon. De lønnsgrep som Trond Giske og lærerorganisasjonene nå gjør, vil trolig kunne snu denne trenden, i hvert fall på lengre sikt.Vi noterer oss at det fra lærerhold er kommet reaksjoner på at «motytelsen» til lønnspakken er at lærerne må undervise mer. Det er snakk om én time mer pr. uke i gjennomsnitt. Dette må kunne bøtes på ved at lærerne pålegges mindre byråkrati, administrasjon og møtevirksomhet, slik at lærernes faglige kvalifikasjoner kommer til nytte hvor de trengs mest - i undervisningsrommet sammen med elevene.Vi vil heller ikke unnlate å minne om at lærerorganisasjonene gjennom mange år laget ris til egen bak ved å kjøre hardt på reduksjon i leseplikten, hvor de krav som ble innfridd hadde en betydelig budsjettkostnad som hadde monnet på lærernes lønnskonti om man heller hadde valgt å ta dette ut i lønn.Det er vel i en erkjennelse av at man ikke kan få både i pose og sekk at lærerorganisasjonene har gått med på å øke leseplikten som en liten motytelse for det lønnsløftet de nå får.I løpet av et par år er lærerne løftet ti lønnstrinn. Det er et skritt på veien til å restituere læreryrket i det norske samfunn og viser at når den politiske viljen er til stede, finnes det også løsninger utenfor stivbente tariffoppgjør. Det beklagelige er at det måtte en krise til når det gjelder rekrutteringen til læreryrket før de ansvarlige myndighetene forsto alvoret.