Streiken er slutt - hva nå?

Hva oppnådde vi gjennom streiken? Hva gjør vi videre?

Streiken ble avsluttet 18. august etter at Norsk Lærerlag og Kommunenes Sentralforbund (KS) aksepterte meglingsmannens skisse til løsning. Det var ingen lett avgjørelse, for vi fikk ikke gode nok løsninger for hverken styrerne eller de pedagogiske lederne i barnehagen. Men vi har fått et bedre resultat enn det tilbudet vi sa nei til 26. mai, og vi greide å få ut penger i siste meglingsrunde. Det var en seier i seg selv. Med trusselen om tvungen lønnsnemnd hengende over oss, valgte vi å akseptere resultatet fordi rikslønnsnemnda nesten aldri har gitt mer enn meglingsresultatet. Heller ikke i år.Streiken har vist at det er mulig for kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor å streike seg til et bedre resultat. Dette greide vi til tross for at arbeidsgiver sparer penger på streik, og dermed kan spekulere kynisk i tvungen lønnsnemnd, slik KS gjorde.Norsk Lærerlags streik var den «glemte» streiken alle snakket om. Det var den «ubetydelige» streiken som var så betydelig at kommunalministeren innkalte partene til møte 18. august med begrunnelsen: «Barnehagestreiken truer viktige samfunnsinteresser».Streiken viste hvor viktig barnehagen er i et moderne samfunn. Den synliggjorde at førskolelærerne er garantisten for et godt pedagogisk tilbud i barnehagen. Og den viste at førskolelærerne ble møtt med støtte og sympati — selv blant dem som ble rammet av streiken. Opinionen har nesten entydig vært på de streikenes side. Folk mener at førskolelærere, pedagogiske ledere og styrere i barnehagen tjener skammelig dårlig, og at urimelighetene må rettes opp. Arbeidsgiver har fått grønt lys til å handle.Ved lønnsoppgjøret i år har Norsk Lærerlag prioritert to grupper: styrerne og de pedagogiske lederne i barnehagen. Vi mente - og mener - at en solid lønnsforbedring er både nødvendig og rettferdig. Den er rettferdig for å få slutt på den lønnsdiskrimineringen førskolelærerne opplever i forhold til både mannsdominerte grupper og andre kvinnedominerte yrkesgrupper, og den er nødvendig for å sikre barnehagen nok førskolelærere.Lønn er det viktigste rekrutteringstiltaket i barnehagen. Det slår Nordlandsforskning fast i en rapport som er laget for KS om gjennomtrekk i kommunesektoren. Her skriver Nordlandsforskning: «Vi tror også det avspeiler store reelle utfordringer for arbeidsgiveren, fordi denne lønnsmisnøyen avspeiles i det forhold at denne gruppen også har relativt sett dårligst betaling i forhold til andre sammenlignbare grupper - for eksempel lærerne og sykepleierne».Det er disse utfordringene arbeidsgiver må ta på alvor når de lokale lønnsforhandlingene snart starter i den enkelte kommune. Her har kommunene både rett og plikt til å gjøre noe med det som ikke ble løst sentralt. Riksmeglingsmannens møtebok gir klare føringer om at styrerne og de pedagogiske lederne i barnehagen skal vurderes spesielt i forbindelse med de lokale forhandlingene.De kommunene som ikke bruker stillingskoden for pedagogisk leder, skal vurdere å ta koden i bruk for tilsatte med godkjent utdanning. Stadig flere kommuner har innført denne stillingskoden. Likevel er det fremdeles 40 prosent av de førskolelærerne som har funksjon som pedagogiske ledere, som ikke får lønn for lederansvaret. Det burde være en selvfølge at alle får denne lønnen. Men KS har kategorisk avvist kravet om sentral innplassering og henvist kravet til lokale forhandlinger. Etter årets meglingsresultat bør det være svært vanskelig for kommunene å nekte pedagogiske ledere lønn som pedagogisk leder.Styrene i barnehage er også fremhevet i riksmeglingsmannens møtebok. Det står at som følge av endrede lønnsrelasjoner ved oppgjøret skal styrerne vurderes ved de lokale forhandlingene. Et skal forplikter. Styrerlønn er også et spørsmål om likelønn - lik lønn for arbeid av lik verdi. Styrerne er den ledergruppen i kommunal sektor som har lavest lønn, trolig fordi 95 prosent av dem er kvinner. De har også et arbeid og et ansvar som er sammenlignbart med rektors lederoppgaver i skolen. Men lønna er mye lavere. Enkelte kommuner synes dette er urimelig og har valgt å lønne styrerne etter de samme prinsippene som i grunnskolen. Vi regner med at flere vil gjøre det ved årets lokale forhandlinger. Norsk Lærerlag synes det er urimelig at lederansvar blir vurdert så ulikt og har brakt spørsmålet inn for likestillingsombudet.Mange av Norsk Lærerlags medlemmer i skolefritidsordningen, PP-tjenesten, musikk- og kulturskoler og skole-, barnehage- eller oppvekstadministrasjon har også altfor lav lønn i forhold til det viktige arbeidet de utfører. Også for disse medlemsgruppene er det viktig å få til lønnsforbedringer under de lokale forhandlingene. Blant annet blir det viktig å få tatt i bruk de nye stillingskodene for daglig leder i SFO, nestleder i skole-, barnehage eller oppvekstetaten og assisterende styrer.Streiken dreide seg primært om høyere lønn for pedagogiske ledere og styrere i barnehagen. Disse kravene vil også stå sentralt ved de lokale forhandlingene. Det handler om å verdsette kompetanse og ansvar. Dagsavisen sa det så treffende i en kommentarartikkel 17. august: «Til tross for at førskolelærerne har et formidabelt ansvar på sine skuldre, daglig ansvar for våre yngste og mest kjære, synes det ikke som om samfunnet er villig til å anerkjenne dette ansvaret».Vi håper viljen er blitt større etter årets streik. Nå er det opp til kommunene å vise det.