I går samlet styret i storkonsernet Orkla seg. Sakslisten var lang, men interessen knyttet seg kun til en av postene: Konsernsjef Jens P. Heyerdahls fremtid. Nordavinden har blåst stadig sterkere mot mastetreet Heyerdahl de siste månedene. Spørsmålet var om han måtte i bakken.Det var det opp til aksjonærene å bestemme, hvilket de gjorde gjennom sine representanter i styret. Der er som kjent tonen blitt adskillig mer kritisk og pågående, særlig etter at superkapitalisten Christen Sveaas kom inn — mot konsernsjefens vilje. Samtidig måtte faktisk Heyerdahl selv oppgi sin stol i forsamlingen, og den tidligere DnB-sjefen Finn A. Hvistendahl, som godt vet hva det er å bli sparket, kom inn som formann. Han ser ut til å ta sin oppgave svært så alvorlig og ønsker tydeligvis å unngå stempelet «i lommen på administrasjonen». Den rollen taklet han, selv om Heyerdahl overlevede gårsdagens seanse.Samtidig er det uomtvistelig slik at Orklas selvsamme administrasjon, suverent anført av Jens P. Heyerdahl, har bygget opp et selskap som i dag verdsettes til oppimot 40 milliarder kroner på Oslo Børs. Utgangspunktet for 20 år siden var et lite gruveselskap i Trøndelag. I dag er Orkla stor, nærmest dominerende, på alt fra medier til mat, drikke og deler av mer tradisjonell industri. En solid finansarm hører også til imperiet.Spørsmålet er imidlertid om Heyerdahl har sittet for lenge i stolen og blitt for eneveldig. Det som er kommet til overflaten de siste månedene om rabatterte aksjesalg i dølgsmål, hemmelige lån i flere-hundre-millioners-klassen og en administrasjon som åpent kritiserer sitt eget styre, kan nok tyde på det.Alt har sin tid.I dag er Jens P. Heyerdahl blitt en sjelden fugl i den norske næringslivsfauna. Men på mange måter fortsetter han tradisjonene fra personligheter som Jens Chr. Hauge og Finn Lied - industribyggere med nære bånd til industrivekstpartiet Ap. Det er lett å smile av Heyerdahls LO-medlemskap gjennom en trøndersk gruvearbeiderforening, men symbolet har definitivt medvirket til oppbyggingen av hans legendarisk kontaktnett. Enkelte vil heller kalle det et edderkoppnett.Dermed blir kontrasten til en frifant og finansmann som Christen Sveaas sterk. Men også Sveaas og hans likemenn har sin misjon i et økonomisk system som det norske. Synliggjøring og frigjøring av finansielle verdier skaper grunnlag for nye investeringer og ny vekst, selv om veien fram til målet ofte kan være smertefull. På Sørlandet husker vi Sveaas fra flere tildragelser: Den regelrette slaktingen av salige Skipskredittforeningen i Kristiansand, overtagelsen og senere det svært så lønnsomme salget av Viking Supply Ships, og mer nylig finanseventyret NetSource. Det er penger fra blant annet disse transaksjonene som nå settes inn for å ruske opp i - kanskje splitte opp - Orkla.