Lørdag avsluttet Venstre sitt landsmøte på Lillehammer, og i går reiste Fremskrittspartiets delegater hver til sitt etter å ha satt hverandre stevne i Stjørdal. Om begge landsmøtene kan det sies at de var oppbyggelige. For selv om både Venstre og Fremskrittspartiet er blant våre mest urolige partier, seiler de nå i smulere farvann enn på lenge. Det er lite internt kiv å skrive om, og begge har et slags grep om makten, Venstre i regjeringsposisjon og Fremskrittspartiet gjennom å inngå i alskens allianser.En av disse alliansene kom til å prege begge landsmøtene. Carl I. Hagen har tydeligvis fått blod på tann etter både å ha sittet på Fred. Olsens fang og omfavnet Arbeiderpartiet i IT Fornebu-saken. Nå vil han bli kraftsosialist han også, og snakker pent om LO og statlig kapital til næringslivet. Dette finner mange av partifellene, med Fr. Fr. Gundersen i spissen, selsomt. Enda mer selsomt fant Venstre-leder Lars Sponheim det. Han brukte mye av sin landsmøtetale til å raljere over det nye hopehavet mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet på Fornebu.I dette støtter vi Sponheim og Gundersen. Duoen Øystein Hedstrøm og Kjell Opseths kamp for gutteklubben Greis næringspolitiske interesser byr oss imot på alle måter. For det første dreier det seg om en næringspolitisk kokkelimonke som ikke hører samfunn av vår type til. For det andre synes vi Arbeiderpartiet gjennom dette gir Fremskrittspartiet en form for legitimitet og maktadgang som Arbeiderpartiet vil ta skade av på andre områder. Her er vi på linje med Dagsavisens redaktør Steinar Hansson når han hevder at den eneste måte å bekjempe Fremskrittspartiet på, er å isolere det på alle saksfelt.Det kan selvfølgelig, slik Winston Churchill i sin tid påpekte, finnes anledninger da en allianse med djevelen kan anbefales, men IT Fornebu er ingen slik anledning. Det burde være elementært. Tvinger opposisjonen sentrumsregjeringen i kne på denne saken, synes vi det er den ynkeligst tenkelige seier.Hovedsaken i månedene som kommer, bør for Venstre og Fremskrittspartiet bli lokalvalgene. Her er utgangspunktet ulikt. Venstre lever farlig med meget svake meningsmålinger. Det bekymrer partiet lite. Venstre er vant til å leve farlig. Dessuten pleier partiet å gjøre det bedre i kommunevalg enn i stortingsvalg. Et godt valgresultat til høsten vil sette ytterlige kveik i et allerede tilfreds parti. Venstres største aktivum er uansett resultat dets statsråder, og da i første rekke Odd Einar Dørum og Eldbjørg Løwer. Begge har vist seg handlekraftige. Ikke minst benyttet Dørum landsmøtet til å vise at han ikke har tenkt å vri kriminalpolitikken i snillistisk retning, om noen skulle ha trodd det.For Fremskrittspartiet gjelder det å holde stillingen som et stort borgerlig parti. Partiet er først og fremst et riksparti. Lokalt er det mye rart som mønstres på kommunestyrebenkene. Derfor blir Fremskrittspartiets viktigste oppgave i valgkampen å unngå fadesene. Det blir ikke lett, når stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe allerede har satt standard for smakløsheten ved å utfordre hverandre til innvandringspolitisk duell mens et lokalsamfunn på Vestlandet sørget over et adoptivbarns tragiske død og lidelsene på Balkan fortsetter. (May 3 1999 8:19)