Et ikke ukjent fenomen blant norske næringslivsledere. Det er under et år siden Kværners skadeskutte konsernleder Kjell Almskog mottok en sluttpakke så ubeskjeden at den skadet hans rykte for all ettertid. Høyt henger de, og langt faller de. I disse dager er det den allmektige konsernsjefen og styreformannen i det svenske industrikonsernet ABB, Percy Barnevik, som styrter fra de høye tinder. Barnevik har en pensjonsavtale på ufattelige 930 millioner svenske kroner. Og synes han er verdt det. Selv i en situasjon der selskapet skal kutte 12.000 arbeidsplasser og taper store penger på grunn av konsernsjefens uheldige investeringer i USA. At Barnevik fordømmes massivt og beskyldes for å svekke tilliten til et samlet svensk næringsliv, har heller ikke fått ABB-sjefen til å beklage eller si fra seg deler av pensjonsavtalen. Det kan han imidlertid bli nødt til. Ifølge Dagens Næringsliv har ABBs nåværende styre anmeldt Barnevik for skatteunndragelse fordi han så langt også har unngått å betale skatt av sluttvederlaget. ABB-sjefen er også anmeldt for å ha levert falske regnskaper, som igjen har ført til fallskjermens groteske størrelse. Percy Barnevik forsvarer seg med et argument som er velkjent fra norsk næringsliv: Beløpet er kanskje stort, sett med hjemlige øyne, men ikke etter internasjonal målestokk. Med denne argumentasjonen hever topplederne seg høyt over vanlige folks liv og levnet, lønn og pensjoner. Det har de selvsagt anledning til å gjøre, men særlig tillitvekkende er det ikke. Det er ikke mange ukene siden de ansatte i SAS skrinla planene om å jobbe gratis for det kriserammede flyselskapet. En innsats som kunne ha spart SAS for millioner, men som selskapet måtte se langt etter da ledernes bonusutbetalinger ble kjent. Selv om størrelsen på Percy Barneviks fallskjerm er i særklasse, representerer han den samme grådighetskulturen som rir deler av norsk næringsliv. Her bør NHO kjenne sin besøkelsestid og komme på banen. Vanlige arbeidstagere verken har, eller skal ha, noen forståelse for at deres ledere lever i et opphøyd univers som ikke er en del av deres arbeidsvirkelighet. I Sverige mener de skarpeste kritikerne at systemet med bedriftsledere som sitter i hverandres styrer og beriker hverandre med bonusordninger, minner om korrupsjon. Det er å dra kritikken vel langt, men språkbruken i anklagen sier mye om alvoret i situasjonen. Den grenseløse grådighetskulturen kan få uante konsekvenser dersom ikke næringslivet tar et oppgjør med den.