Vi deler utvalgets syn på denne saken, selv om vi ikke støtter begrunnelsen som kommer fra kirkelig hold. Biskopen i Agder, Olav Skjevesland, er blant dem av Kirkens menn som vil skille kirke og stat fordi han har sett seg lei på at staten ydmyker Kirken ved å pålegge dens ledere å overholde norske lover som er mer liberale enn deres kirkelige. Konservative krefter i Kirken har følt seg overkjørt i spørsmål som berører for eksempel kvinner og homofiles adgang til verv i Kirken. I de samme spørsmål har staten fungert som en garantist for at Kirken skal gjenspeile samfunnets normer og regler, en holdning motstanderne av å skille de to institusjonene er redd vil forvitre dersom Kirken får styre seg selv.Med dagens kirkelige styringsorganer, ser vi en opplagt fare for at så vil skje. Derfor er det viktig at en selvstendig norsk folkekirke demokratiseres radikalt. Dagens rådsstruktur fungerer dårlig, noe som gjenspeiler seg i katastrofalt lav oppslutning i det kirkelige styringssystem. Valgdeltakelsen fra medlemmene, hvilket vil si alle norske statsborgere som ikke aktivt har meldt seg ut, ligger rundt to til tre prosent.Dersom vi demokratiserer Kirken, med blant annet direkte valg til høyere stillinger, må vi ha tiltro til at Kirkens brukere tar ansvar for å opprettholde tradisjonen med en bred folkekirke. De religiøse lederne som tror at et skille vil bidra til at de får det gamle regimet tilbake, har feilberegnet tiden.Dersom utvalgets konklusjon får politisk tilslutning, vil det fortsatt ta minst ti år før et offisielt skille kan tre i kraft. I løpet av denne tiden vil mye skje, både i og utenfor Kirken. Det norske samfunn er inne i en spennende tid. Summen av nye impulser påvirker vårt kollektive syn i positiv retning. Så langt har staten tvunget Kirken til å være en del av denne utviklingen, blant annet ved å påvirke tilsettingsprosesser på ulike nivåer. Innblandingen er blitt oppfattet som utidig fra deler av Kirken, men har samtidig bidratt til at folkekirken fortsatt har en plass i befolkningens hjerter. Når Kirken blir stående på egne ben, må dens ledere selv sørge for legitimiteten. Trolig vil et skille føre til at folkekirken også opplever intern splittelse, der de mest konservative og de mest liberale bryter ut i egne menigheter som kan justere takhøyden etter egen overbevisning.Å skille kirke og stat vil dermed ikke automatisk konservere den norske kirken. Et skille vil kunne skape rom for en mer åpen teologisk debatt som ikke legges lokk på av verken dominerende lederskikkelser eller kirkemøter.