Rock har med livsstil og holdninger å gjøre. Ikke bare for dagens protestungdom, men etter hvert også for eldre generasjoner som vokste opp da navn som Rolling Stones, Jimi Hendrix, Clash og Sex Pistols preget ungdomskulturen. Navn som ikke primært forbindes med en A4-preget livsførsel og klassiske revisordyder.Når det nå ser ut til å bli ryddet i Quartfestivalen, kan det være på sin plass å huske akkurat dette. For Quart er et barn av rockegenerasjonen. Et fenomen som også hadde et preg av anarki over seg da det kom til verden.Det er imidlertid et stykke fra anarkiet til surrealismen. Likeledes er det et stykke fra en liten musikkfestival til et kulturarrangement av nasjonal og internasjonal betydning. Vi ser bilder av søppelsekker fulle av krøllete hundelapper og leser om intriger. Festivaløkonomien synes å være ute av kontroll, i tillegg sammenblandet på uheldig vis med kommersielle selskaper eid av investorene Arild Buli og Trygve Eftestøl. Da er det på tide å gjøre som festivalstyret omsider har gjort: Si stopp, rydde opp. At Cultiva, Kristiansand kommune og Norsk kulturråd holder på pengene inntil det ryddes, har neppe gjort handlingsalternativene mindre tydelige.Det hadde ikke vært noen Quartfestival i dag uten Arild Buli og Trygve Eftestøl. De reddet Quart i 1997. En hel landsdel kan gjerne takke dem for at de våget å gå inn med betydelige midler i et prosjekt med høy risiko. Siden virker det imidlertid som om festivalens vekst i omfang og betydning har vært på kollisjonskurs med investorenes eiendomssatsing på Gautefall i Telemark. Den som har fulgt med på våre næringslivssider de siste månedene, vet at Buli og Eftestøl har vært finansielt presset der oppe, og at Quart-midler har funnet veien opp. Nylig er mangelfulle økonomirutiner i festivalen avdekket for offentligheten. I sum gir dette en ubehagelig bismak i gleden over at Sørlandet huser et kulturelt og kommersielt arrangement av Quartfestivalens kaliber.Leder i styret for stiftelsen bak festivalen, John Ivar Meilænder Larsen, sier at nå skal 2004-utgaven bringes vel i havn. Så får det juridiske og økonomiske basketaket med Arild Buli og Trygve Eftestøl utspilles på en annen arena enn festivalkontoret. At de to investorene har formelt grunnlag for å gå til rettslige skritt, kan godt være riktig. Men her må realitetene telle mer enn formalitetene. Meilænder Larsen har vår støtte.