Sørlandet sykehus og Helse Sør er i ferd med å lage strategiplaner for psykisk helsevern. Det foreligger planer om å legge ned to døgninstitusjoner i Aust-Agder, og erstatte plassene med poliklinikker og ambulerende team. Tanken er å komme vekk fra «passive tiltak» som dyre sengeplasser er, og over på «aktive behandlingstiltak» uten senger, slik at flere får et tilbud. Gjenneom «Opptrappingsplan for psykisk helse» har regjering og storting lagt føringer for hvordan tilbudet til psykisk syke skal videreutvikles og bygges ut. Planen ble iverksatt i 1998, og gjelder fram til 2008. Halvveis i planperioden er manglene i den psykiske helsetjenesten på flere områder graverende. Opptrappingsplanen innebærer en betydelig omorganisering av eksisterende tilbud. Helseministeren har i den forbindelse uttalt at det er uheldig at det settes et ensidig fokus på det som legges ned som ledd i denne omstillingsprosessen. Statsråden burde heller bekymre seg over at oppbyggingen av nye tilbud, som skal erstatte de som legges ned, er så mye på etterskudd. En viktig del av opptrappingen skal skje innen kommunesektoren. Men mange kommuner har ikke kapasitet til å ta seg av de mest pleietrengende som skrives ut når sengeplasser nedlegges. For mens nedleggelsen av plassene har en konkret tidsfrist, har ikke utbyggingen av nytt tilbud en slik frist. Psykisk helsevern skal være skjermet fra de innsparingskravene helseforetakene generelt er stilt overfor. Også i kommunene skal psykiatrien skjermes, slik at det blir en reell opptrapping. Det har sentrale myndigheter bestemt. Dette samsvarer dårlig med signalene fra Sørlandet sykehus om at «psykiatriske pasienter ikke kan forvente seg særbehandling i forhold til andre pasientgrupper». Det er slike holdninger som har ført til at psykisk syke mennesker alltid har måttet stille bakerst i køen, og nå risikerer de å havne der igjen. Klinikksjef Anders Wahlstedt ved Sørlandet sykehus beroliger med at psykiatrien blir skjermet mot nedskjæringer. Han påpeker også at når midler flyttes over fra dyre døgnplasser til aktiv behandling, går ventetidene ned, og mange flere får behandling. Å se på alternativ ressursbruk, er nødvendig, men det må ikke føre til at dyre døgnplasser legges ned utelukkende for å spare penger, mens de psykisk syke blir de skadelidende. Mennesker med psykiske lidelser er en gruppe som i liten grad formidler sine behov som andre pasientgrupper. Pårørende føler i denne saken at de ikke blir hørt eller tatt på alvor. De mener Sørlandet sykehus må fryse antallet sengeplasser på døgninstitusjonene inntil kommunene har et akseptabelt tilbud, og utbyggingen av de distriktspsykiatriske sentrene er ferdig.Det er et rimelig krav, og det bør imøtekommes for å unngå at situasjonen blir enda verre for personer med alvorlige og langvarige lidelser.