Det er mulig at regjeringen Bondevik lever på illusjoner om at hvis vi årene fremover satser sterkere på kollektivtiltak, kan man stikke hodet i sanden og håpe på at veitrafikkproblemene rundt om i landet løser seg av seg selv.I hvert fall er det inntrykket som forslaget til Nasjonal transportplan etterlater. For planen legger opp til en dramatisk reduksjon i veibevilgningene — 6 milliarder kroner lavere enn i 1997 - samtidig som trafikken vokser nesten dobbelt så fort som forutsatt i planen. Og trafikkøkningen har ikke minst rammet den skjøre stamveien gjennom Agder-fylkene.For oss som er innbyggere i et av verdens rikeste land kan det være nyttig å sette de planlagte veiinvesteringene i perspektiv. Direktør Olav Grimsbo i Transportbrukernes Fellesorganisasjon viser i et innlegg i dagens avis til at det i de nærmeste årene vil bli investert mer i skiheiser og vintersportsanlegg i Trysil og Hemsedal enn i hele det norske stamveinettet. Og veiinvesteringene, målt i andelen av bruttonasjonalproduktet, har falt fra 0,61 prosent i begynnelsen av 90-årene til 0,2 prosent i slutten av planperioden.Trafikkveksten har vært mellom 2 til 2,5 prosent de siste årene, mens transportplanen legger opp til en 0-vekst i perioden 2002-2011. Det er et opplegg for trafikk-kaos. Faktum er at veiinvesteringene i Norge aldri har klart å følge utviklingen i veitrafikken, slik at selv det å bringe dagens veinett opp til en tilfredsstillende, nasjonal veistandard med dagens trafikkmønster, forutsetter investeringer av en helt annen størrelsesorden enn hva transportplanen legger opp til.Og det er ikke først og fremst menigmann, fritidsbilister og matpakkekjørere som rammes av køkjøring og et dårlig fremkommelig veinett, men næringslivet med dets behov for effektive transportsystemer og enkle kommunikasjoner. For næringslivet på Sørlandet vil jernbane eller sjøtransport aldri kunne bli noe reelt alternativ til veitransport. Selv i Storbritannia, med et av verdens tetteste jernbanenett, foregår varetransporten i stor grad på veiene.Derfor er Nasjonal transportplan på mange måter blitt en politisk eventyrbok som formidler illusjonene om at det er mulig å styre veitransporten over til sjø og bane.Lokalt kan vi glede oss over at Kvineshei-utbyggingen er forutsatt startet opp i fireårsperioden 2002-2005 og at det er åpnet for en «Lister-pakke» med byggingen av ny, bompengefinansiert E 39 til Farsund. Men ny europavei over Kvinesheia var på mange måter en del av «avtalen» med veimyndighetene da man vedtok en delvis bompengefinansiering av E 18-traseen gjennom Kristiansand.Derimot er E 18 gjennom Aust-Agder og motorveiprosjektet Grimstad-Kristiansand foreslått avspist med smuler og gjort avhengig av en grådig bompengefinansiering, og selv under slike forutsetninger er det skjøvet ut til siste del av tiårsperioden. Det er å få endret på disse rammebetingelsene som nå vil være våre politikeres store utfordring. Og de bør gå til jobben med de fylkesvise fordelingene i bakhodet: Mens Agder-fylkene er foreslått tildelt 900 millioner kroner til veier i tiårsperioden 2002-2011, er de tre vestlandsfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal tilgodesett med 4,2 milliarder kroner. Våre lokalpolitikere trenger ikke lete etter barrikadene.