Arafat må bære mye av ansvaret for at han etterlater seg palestinske selvstyreområder i kaos. Han har ikke evnet å få kontroll med ytterliggående grupper og heller ikke klart å utvikle demokratiske institusjoner. Som president har han opptrådt som enehersker, og korrupsjon og maktmisbruk har stått i veien for en positiv utvikling.
Etter Arafat spår flere eksperter kaos og splittelse på grunn av den interne rivaliseringen mellom ulike grupperinger. Selv om Arafat har vært omstridt også blant palestinerne, har han vært en samlende figur. Det var han som ga kampen for en egen palestinsk stat et ansikt, helt fra han ledet en frigjøringsbevegelse som drev med terror for 30-40 år siden til han ble president for det palestinske selvstyret.
Nå er det duket for en ny epoke i Midtøsten, og det må være i alles interesse å unngå mer vold og kaos. Ingen kan erstatte Arafat som den samlende figuren, men håpet er at vi får en mer demokratisk orientert ledelse som kan bringe fredsprosessen på sporet igjen. Valg på ny president skal holdes innen 60 dager etter Arafats død, og det vil være et steg i riktig retning om mer moderate krefter overtar styringen. Det innebærer representanter som ser diplomati som en mer fruktbar vei enn vold og gjengjeldelser.
Uansett hva palestinerne gjør, er likevel Israels holdning en forutsetning for å snu den utviklingen vi har hatt under Arafat. Israelske ledere har hevdet at Arafat er det største hinderet for fred i Midtøsten, og avslo å forhandle med ham. Nå får vi se om et lederskifte påvirker Ariel Sharons hittil kompromissløse holdning. Mye vil avhenge av hvordan det nye palestinske ledersjiktet blir sammensatt. Blir for eksempel Hamas representert på ledersiden, kan det fort bli like uspiselig for Sharon som det Arafat var.
Samtidig er USAs rolle helt avgjørende for en positiv utvikling. Uten et amerikansk press på Israel, har det vist seg vanskelig å stake ut en farbar vei mot fred. Vi får håpe George W. Bush lytter til sin gode venn, Tony Blair, som uttalte etter gjenvalget av Bush at palestinakonflikten er verdens viktigste oppgave. Ikke bare USA, men også de arabiske landene, EU og FN bør kjenne sin besøkelsestid. For dette kan bety fredens sjanse i Midtøsten.