Etter å ha formidlet journalistikk i snart 25 år, er det utrolig moro at Fædrelandsvennen endelig har fått Vennesla-kontor. Det er moro å jobbe der også. Men av og til er det litt flaut. Det er utrolig mange i bygda jeg kjenner godt, men etter å ha hatt fokus på Farsund, Kristiansand og andre steder, er det ikke så lett å huske for eksempel navn. Her om dagen intervjuet jeg en jeg kjenner godt fra ungdommen. Men hva søren heter han? Jeg kunne jo ikke spørre. Hva ville han trodd? Vi snakkes jo stadig. Da er mamma god å ha: "Du sønnen til han rørleggeren. De som bor der oppe, vet du. Han eldste. Tanta er ho lyse på butikken?" Mamma visste navnet med en gang. Jeg har opplevd det flere ganger. Moralen er: Mødre er veldig gode å ha, selv for en 46-åring.