Atmosfæren er forandret, skrev den iranske presidenten på Twitter i forrige uke. Budskapet var til det iranske folk, og Hassan Rouhani skrev det for å selge inn atomavtalen som han nettopp hadde inngått med USA og de andre stormaktene.
Men meldingen var også en dekkende beskrivelse av stemningen i større deler av Midtøsten, ikke minst på grunn av atomavtalen. Med ett er de to nasjonene på talefot, som mange av spenningene i regionen de siste tre tiårene har dreiet seg rundt. Like inntil avtalen ble inngått var det til og med et åpent spørsmål om USA, i samarbeid med Israel, ville gå til krig mot Iran for å hindre at den islamske republikken skaffet seg atomvåpen.
Nå har USA og Iran inngått en slags våpenhvile på seks måneder. I den perioden slipper USA og resten av verdenssamfunnet litt opp på sanksjonene, mens Iran må bevise at landet kun vil bruke atomenergien til fredelige formål. Blant annet har iranerne gått med på verdens strengeste inspeksjonsregime hittil, der det åpnes for inspeksjoner hver dag.
Dermed har den surrealistiske situasjonen oppstått at USAs og Irans president står på samme side mot Israels statsminister. I Israel sier 55 prosent ifølge meningsmålinger at de er imot avtalen. De frykter at Iran bare bruker den til å kjøpe seg tid, og at vestlige selskaper som får smaken på det iranske markedet vil tvinge sine regjeringer til å avvikle sanksjonene litt etter litt. Mange israelere var likevel overrasket over at statsminister Benjamin Netanyahu var så hard i kritikken av avtalen, og dermed av Obama. Når Israels statsminister kaller en avtale inngått av USA for "et historisk feilgrep" som vil gjøre verden til "et langt mer utrygt sted", er det dramatisk for forholdet mellom de to nære allierte.
Men Netanyahu møter også motbør på hjemmebane. Tidligere justisminister og en av arkitektene bak Oslo-avtalen, Yossi Beilin, skrev torsdag i Jerusalem Post at den israelske statsministeren ikke vil være fornøyd før Irans åndelige leder, Ali Khamenei, blir sjefsrabbiner i Teheran. Flere tidligere etterretningssjefer mener også atomavtalen kan bli svært verdifull for Israel. De ser at Israel ved hjelp av våpen ikke over tid kan forhindre et så mektig land som Iran fra å skaffe seg atombomber, hvis lederskapet virkelig vil ha slike våpen. Da er det bedre med politiske avtaler der det samme lederskapet forplikter seg til ikke å utvikle atombomber.
Og hvis atomavtalen virkelig følges opp, kan den bane vei for et langt tryggere Midtøsten. Ikke bare på grunn av fraværet av iranske atomvåpen i seg selv. Men fordi et nærmere forhold mellom de tidligere erkefiendene Iran og USA vil påvirke hele regionen. I hver eneste konflikt i Midtøsten står de to landene på hver sin side, og hjelper i mange tilfeller hver sin part med våpenforsyninger.
Vi har allerede sett de første tegnene til hva opptiningen av forholdet mellom Iran og USA kan føre til. Bare timer etter at atomavtalen var skrevet under i Genevè, kom de første meldingene om at et gjennombrudd i spørsmålet om en fredskonferanse for Syria var nært forestående. Omsider synes stormaktene og landene i regionen enige om betingelsene for en konferanse som skal få slutt på nedslaktingen av syriske borgere. Og få tviler på at atomavtalen mellom USA og Iran banet vei også her. For med ett var USA enig i at Iran kunne delta på konferansen, noe Obama-administrasjonen tidligere var imot.
I Midtøsten henger alt sammen med alt. Trolig henger atomavtalen og enigheten om en fredskonferanse i Genevè også sammen med den kjemiske avvæpningen av Syria, som nå er i ferd med å fullføres. Det syriske regimet ga plutselig etter for internasjonalt press da USA truet med å angripe landet som reaksjon på massakren av sivile med kjemiske våpen. Ved hjelp av russiske diplomater kom Syria til en avtale med FN om rekordrask fjerning av alle kjemiske våpen. Flere analytikere regner med at det også i forlengelsen av dette til en forståelse om at USA ikke vil kreve president Bashar Al Assads avgang som en betingelse for en fredskonferanse.
Dermed har på få uker Syria kvittet seg med sine kjemiske våpen, Iran inngått en atomavtale med det internasjonale samfunn og de viktigste landene blitt enige om en fredskonferanse for Syria. Det er lenge siden de gode nyhetene kom så raskt i Midtøsten.