Tvang til tro er dårers tale

Uansett hvor stort flertallet er, kan ikke et kommunestyre vedta noe som setter til side de rettighetene vi alle har som enkeltmennesker i samfunnet, eller som representanter i en folkevalgt forsamling. Det er rett og slett ikke lov.

For det som garanterer frihet i samfunnet er ikke at flertallet bestemmer. Flertallsmakt skal brukes, men den kan også misbrukes. Frihetens garanti ligger i at de rettighetene hvert enkelt menneske har, respekteres. Bare når flertallsvedtak samtidig respekterer den enkeltes rettigheter, har vi et sant demokrati.Store ord? Ja vel, men det er altså disse vi begeistret feirer 17. mai for. Så kan man selvfølgelig bli oppgitt over at det tilsynelatende er en liten bagatell, nemlig avsynging av første vers av en litt gammelmodig fedrelandssalme, som nå igjen skaper store prinsipielle bølger i Grimstad. Er Er denne tradisjonen ved åpningen av kommunestyremøtene virkelig noe å ta på vei for?

Nei, vil nok svært mange i vår nokså konservative kommune mene. Men det vesentlige her er at mange i kommunestyret, flere enn de sju som stod på gangen under åpningen av møtene før jul, mener det motsatte. De syns ikke denne åpningen for kommunens felles styre lenger er inkluderende, så mangfoldig som samfunnet vårt er blitt. Så lenge dette er deres alvorlige overbevisning, er det neppe noen tvil om at måten vi åpner møtene på, må endres.

Det er en frivillig sak å stille til valg til kommunestyret. Men med en gang man er valgt, har man plikter. En representant kan for eksempel ikke velge om hun vil være til stede i deler av et kommunestyremøte. Hun må. Heller ikke et flertall i kommunestyret kan vedta noe annet. Men den enkelte har også rettigheter flertallet ikke kan vedta bort: det gjelder blant annet retten til å ta ordet, fremme forespørsler, komme med forslag og få stemme over dem.

Mitt poeng med å nevne dette er å få fram at kommunestyret er et felles rom der alle er likeverdige og har like muligheter til å arbeide for sitt syn, fordi vi alle sitter der av samme årsak: Vi har fått folkets tillit i valg.

Få vil være uenige i at trosfrihet er den mest grunnleggende av alle friheter. Det kan være mer diskutabelt om et vers av fedrelandssalmen ved åpningen av møtet i seg selv begrenser noens trosfrihet. Men når representanter for Frp og Krf nå begrunner at de vil ha dette som en formell del av møtet for å ivareta vår kristne kulturarv, da har de samtidig gjort det til et spørsmål om trosfrihet.

Jeg vil understreke at kommunestyret er en legitim arena for verdikamp. Den som vil ha det tydelig fram at de vil ha Gud som bygningsmann, er i sin fulle rett til å arbeide for det – gjennom saker som reises, innlegg som holdes og forslag som fremmes. Men rammene for møtet må være like inkluderende også for den som ikke tror eller tror på noe annet.

Jeg håper ellers at alle har merket seg at dette ikke er en diskusjon mellom kristne og muslimer. De som står på gangen representerer etter egne utsagn et rotnorsk mangfold av kristne, humanetikere og noen som rett og slett syns en salmesang er en altfor gammeldags måte å åpne et kommunestyremøte på.

Jeg syns det er uverdig at deler av kommunens felles styre har stått på gangen når jeg har åpnet møtene. Jeg har derfor pålagt de sju å være inne, men også gjort det klart at sangen siden 2003 strengt tatt ikke har vært en del av det formelle møtet. Det har bare vært utydelig hva som har vært formelt og uformelt. Derfor åpnet jeg møtet 30. januar uten sang, for det er bare i det formelle møtet jeg kan pålegge noen å være til stede.

Vi får en vanskelig situasjon i Grimstad om kommunestyret på mandag følger formannskapets flertall og gjeninnfører salmesang som en del av det formelle møtet, der alle plikter å være til stede. Den som er glad i salmer, burde heller la seg inspirere av denne som Grundtvig skrev: ?

Tvang til tro er dårers tale,

hjerter værger sig med fynd.

Tvungen tro ej sorg kan svale,

føder mere løgn og synd.

Kun til helved kan der tvinges,

men til himlen bare ringes,

frihed følger sandheds Ånd.