Hva er drivkraften i dette skrekk og gru-scenariet? I Fædrelandsvennen tirsdag, 17/2 spesielt og ellers også, er Israel og jødene stadig i fokus. Noen leter med lys og lykte for å finne noe å ta dem for, mens andre er mer balanserte. Et lite land får sånn ekstrem oppmerksomhet som om det var jordens navle.

Jødefiendtlig ansikt

Nazismen og fascismen hadde et jødefiendtlig ansikt. I dag ser vi det nok en gang antisemittisme hos en del islamister som vil drepe og terrorisere. Og vi ser i Norge også ansikter preget av det samme, men gjerne fordekt som Israelskritikk/anti-israelisme ofte via venstresidens politiske, kulturelle, antireligiøse holdninger ved for eksempel oppfordringer til boikott av israelske produkter. På NRK kommer dette ansikt til syne innimellom med til dels negativt ladede reportasjer som i den senere tid dog har blitt mindre skjeve.

Jeg må minnes en filmsnutt jeg så på en av NRKs sine repriser på forhenværende Filmavisen. Det ble vist et innslag fra 1. mai-toget i 1956 fra Youngstorget med en stor fane som bar teksten La Israel Leve. Fram til 1972 var Israel stort sett positivt vinklet på venstresida. Men etter Brattelis avgang i 1972 etter EF— avstemningen snudde synet på Israel gradvis da de venstreintellektuelle fikk råde grunnen i partiet. Da vi så fikk en borgerlig regjering på 80-tallet gikk statsminister Kåre Willoch i bresjen for anti-israelisme. Og i forbindelse med AUFs Utøya sommerstevne i 2011 ble det båret plakater med boikott Israel . Da president Simon Peres fra Israel var på offisielt besøk i Norge i mai i fjor invitert av kong Harald og med stor markering av israelske flagg på Carl Johan, var Støre utenlands på den såkalte Vestbredden og sendte samtidig meldinger i anti-israelsk stil. La meg skynde meg å tilføye at dette som er skrevet her ikke er et totalbilde, men bare spredte eksempler. Å kreve at Israel burde opptre feilfritt blir som å skyte spurver med kanoner. Hvilket land i Midt-Østen opptrer mest humant i krigssituasjoner? Hvem vil fred og hvem sender rakettene?

Elie Wiesel

I 1987 kom det ut en bok av Anton Blom: Elie Wiesel og ansiktet i vinduet. På omslaget er det en tegning av noen mennesker som apatisk står i et vindu og ser på noe som åpenbart ikke angår dem og lar være å reagere på. Elie Wiesel er jøde, født i 1928 og overlevde Holocaust på mirakuløst vis. Han mottok Nobels fredspris i 1986 for sitt utrettelige arbeid for forsoningens sak. Hovedsynet hans er dette: den største av alle synder er å forbli taus og likegyldig. Å lese hans bok er en stor utfordring - jeg klarte bare å lese bruddstykker ad gangen - for han skriver om selvopplevd ekstrem - inhuman behandling/tortur i Auschwitz som alle burde være forskånet fra. Den som vil være likegyldig, gjør seg til venn med en fiende. Er det noe liv å trakte etter? La oss derfor skjønne hva som ødelegger og hvilke verdier som bevarer samfunnets grunnvoll. Det er ikke for ingenting det står skrevet i vår kjære fedrelandssang: Og så vi når det blir krevet - for dets fred, dets fred slår leir. La oss stå opp for hverandre og forene oss slik A. Øverlands berømte og sanne ord lød: du må ikke sove og tåle så vel den urett som ikke rammer deg selv.

Innlegget er forkortet. Red.