En flyktning kysser sin mor

Med raus velvilje kan vi si at Aksel Sandemose var sørlending. I hvert fall da han regjerte på Kjørkelvik i Søndeled utenfor Risør. Et av hans hovedverk er «En flyktning krysser sitt spor» , men handler slett ikke om en flyktning anno 2015. Likevel: Boken gir et dypt psykologisk innblikk i samfunnets undertrykkelse av individet, og har fått sin velfortjente plass i verdenslitteraturen.

Underkuelse og krenkelse

En flyktning er nettopp et menneske som er blitt fratatt noe. En som ikke fikk leve i frihet, som har opplevd underkuelse og krenkelse.

Den norske debatten har kvikt tatt en skarp vending: Nå handler alt om å sørge for at alle som ikke åpenbart har rett til å krysse vår grense etter gjeldende og nye paragrafer, skal kastes ut umiddelbart. Det er en katastrofe, ser det ut til, om den som ikke på ordentlig har kjent piskeslagene eller fått testiklene avrevet, skal få varme seg i den norske, bitende vinterkulden.

Da Jonas Gahr Støre for noen måneder siden lanserte den for mange håpløse ideen om å øke antallet kvoteflyktninger til Norge, ble det et baluba uten sidestykke. Frp kom i harnisk, selvfølgelig. Nå må partiet selv sørge for at et flerfoldig antall tusen flyktninger og asylsøkere gis herberge — eller gapahuk, som trolig blir et nytt tilbud.

Les også: Høyre og Frp vil bytte ut penger med matkuponger

Dessuten må vi få i sving de fikse kupongpressemaskinene som var så aktuelle etter andre verdenskrig, og til langt ut på femtitallet. Det er selvsagt uvettig at flyktninger får penger mellom hendene. Skulle tatt seg ut!

Flyktning i butikk

Det er rasjoneringstid igjen. Riktignok for enkelte utvalgte, men noen må ta ansvar. Oljeprisen har dessuten falt. Det må våre nye landsmenn få inn i knollen - snarest mulig.

Her om dagen møtte jeg en flyktning i min lokale matvarebutikk. Der har de også post- og banktjenester. Han pirket borti meg og ba om hjelp til å få betalt en regning. Han visste ikke hvordan det foregikk, selv om han hadde oppholdt seg i Norge i ett år. Han stod med en giro pålydende tre hundre kroner i hånden, denne Flyktningen i butikk.

Han hadde verken konto eller bankkort. Da blir det dyrt å betale regninger. 75 kroner er gebyret ved kontant betaling, fortalte Bankmannen i butikk.

Vi løste det der og da ved at jeg betalte for ham med mitt kort, gebyrfritt, og jeg fikk cash av ham. Slik sett kan man kanskje si at det er bedre med kuponger - eller bonger som vi nordmenn er så glade i - men integreringspolitisk vil jeg mene det er noe feilslått. Dessuten: Hvorfor bruke penger på opptrykk av bonger når vi allerede har velfungerende sedler i omløp?

75 kroner dagen

Flyktninger har heller neppe så stort hig etter bonger til gratis drikke i baren som oss nordmenn. Nei, jeg vil foreslå at vi oppretter konto for dem - og gir dem et realt og brukervennlig bankkort.

Det mange ikke tenker på er at Norge fra før er plaget av internflyktninger, eller sosialklienter, som de også kalles. De vandrer nå fra kommune til kommune på jakt etter de høyeste sosialhjelpssatsene. 75 kroner dagen, har Erna ment bør holde for denne udugelige gjengen. Akkurat nok til å dekke gebyret for en regning som skal betales cash.

Det kan godt tenkes, men dette er ren spekulasjon, at vi nå også lar sosialstønadsmottakere innlemmes i det nye bongsystemet. Det blir mest rettferdig slik. Flyktning er flyktning. Fattig er fattig. Undertrykt er undertrykt.

For meg fremstår den største genistreken at vi nå rett og slett tar fra de fattige og gir til de fattige. Vi barberer bistandsbudsjettet for å ha råd til å trykke opp matkuponger til flyktningene som krysser grensen vår. Fiffig. Dette bør verden lære av.

Fra før har vi et gammelt, men stående og stadig benyttet diplomatisk begrep: «Norwegian arms». Det henspeiler på Norges umåtelige hang etter å kare til seg. Det er en myte at verden ser på oss som så uselvisk gavmilde. Det er bare noe vi forsøker å fortelle oss selv. Andre land vet bedre.

USA, et resultat av innvandring

Verdens største multikulturelle nasjon, USA, baler også med innvanding. Ja, det har den vel egentlig gjort siden Columbus gjenoppdaget Amerika i 1492. Det vil si: USA er et resultat av innvandring. I 1890 var bare 0,4 prosent av befolkningen opprinnelige amerikanere - indianere.

Bare i det første tiåret av 1900-tallet utvandret 340.000 nordmenn til Amerika. Få av dem hadde blitt slått og sparket. De ønsket seg mat på bordet.

Her om dagen så jeg i fjernsynsruta en gutt som kysset sin mor. Han tok farvel. Kanskje for alltid, for han la ut på en evinnelig lang reise. Kanskje ville han til slutt lande i Norge. Det var krigen som hadde fått ham på tanken. Få av slektningene hans var lenger i live.

Hva vil gutten møte om han entrer Erna-land, undret jeg. En bong, tenkte jeg. Og en gapahuk og et folk som er fryktsomme og engstelige. Ikke minst om han skulle forbli hos oss. Kanskje også formere seg. Burde han også tildeles dong?

Jeg vet ikke. Jeg bare gremmes en smule, før jeg sjekker om oljeprisen omsider beveger seg oppover igjen.